Tynntarmens anatomiske inndeling

Tynntarmens anatomiske inndeling

Den lengste delen av førdøyelsessystemet, hvor mesteparten av fordøyelsen og absorpsjonen foregår.

Biologi

Nøkkelord

tynntarm, fôring, tarmer, Fordøyelsessystemet, fordøyelse, fordøyelseskanalen, absorpsjon, tolvfingertarmen, jejunum, ileum, villi, microvilli, fordøyelsesvæske, fordøyelseskanal enzym, tarmfluider, enzym, bukspyttkjertel, galle, enterocytter, mat, næringsstoff, karbohydrat, fett, protein, lipider, Aminosyrer, peristaltiske, lever, glatt muskel, slimhinne, menneskelig, biologi

Relaterte elementer

Scener

Fordøyelsessystemet

  • svelg - Spiserøret og luftrøret starter her.
  • spiserør - Den fører maten videre til magesekken med peristaltiske bevegelser. Disse peristaltiske bølgene genereres av den synkroniserte bevegelsen mellom de to lagene med glatt muskulatur; det longtitudinelle og ringmuskulaturen.
  • lever - Den gjør en viktig jobb med å fjerne giftstoffer fra kroppen og med å lagre næringsstoffer. Den er den største kjertelen i kroppen: den produserer galle som emulgerer fett i tynntarmen, som dermed øker tynntarmens flate og letter fordøyelsesprosessen.
  • galleblære - Den lagrer og tømmer galle som produseres av leveren inn i tynntarmen. Gallen emulgerer fett i tynntarmen, som dermed øker tynntarmens flate og letter fordøyelsesprosessen.
  • blindtarm - Den første seksjonen av tykktarmen. Ingen deler av fordøyelsen foregår her.
  • blindtarmsvedheng - Et marklignende vedheng til blindtarmen, som er et lymfeorgan. Dens betennelse kalles appendisitt, eller blindtarmbetennelse, og er en livstruende tilstand som krever operasjon.
  • endetarm - Den er den siste delen av tykktarmen. Den absorberer vann og spiller en viktig rolle for avføringens konsistens.
  • munnhule - Nedbrytingen av stivelse starter her, ved hjelp av spytt. Tennenes funksjon er å tygge og kverne maten. Tungen bearbeider maten og blander den med spytt. Den bidrar også til svelget og produksjon av tale.
  • spyttkjertler - De produserer spytt, som blandes med maten for å gjøre svelget letteret. Den inneholder også fordøyelsesenzymer (amylase) som bidrar til å bryte ned stivelse. Dens bakteriedrepende enzym kalles lysozym.
  • magesekk - Den siste seksjonen av den øvre fordøyelseskanalen. Dens enzym pepsin bryter ned proteiner. Pepsin aktiveres av syrer (rundt pH 2) ved hjelp av saltsyren som produseres av magesekken. De peristaltiske bevegelsene i magen blander maten og sender den inn i tynntarmen.
  • bukspyttkjertel - Den produserer bukspytt som inneholder en mengde enzymer, inkludert amylase (bryter ned stivelse), trypsin og chymotrypsin (bryter ned proteiner), og lipase (bryter ned fett). Bukspyttkjertelen produserer også hormoner, hvorav det viktigste er insulin som reduserer blodets glukosenivå.
  • tynntarm - Tarmsaftens og bukspyttets enzymer bryter ned proteiner, karbohydrater og fett. Gallen som kommer fra leveren hjelper til med fordøyelsen av fett.
  • tykktarm - Den består av tre deler: colon ascendens (den oppadstigende delen), colon transversum (den tverrgående delen) og colon descendens (den nedadgående delen). Ingen fordøyelse skjer her. Den deltar i absorpsjon av vann og mineraler. Enkelte bakterier som lever i tykktarmen produserer vitaminene B og K.
  • anus - Avføringen forlater kroppen gjennom den. Denne prosessen styres av to ringmuskler, kalt lukkemuskel. De interne lukkemusklene består av glatt muskulatur, mens de eksterne består av tverrstripet muskulatur.

Tynntarm

  • tolvfingertarm - Tarmsaftens og bukspyttets enzymer bryter ned næringsstoffene (protein, karbohydrater og fett) her. Tarmsaften produseres av tynntarmen og bukspyttet av bukspyttkjertelen. Fordøyde næringsstoffer absorberes gjennom slimhinnen i tynntarmen. Galle produseres av leveren, lagres i galleblæren og tømmes i tolvfingertarmen. Gallen emulgerer fett for å øke absorpsjonsflaten og dermed lette fordøyelsesprosessen.
  • ileum - I tynntarmen nedbrytes viktige næringsstoffer som fett, karbohydrater og proteiner, akkurat som her. De fordøyde næringsstoffene absorberes gjennom slimhinnen i tynntarmen.
  • tomtarm (jejunum) - I tynntarmen nedbrytes viktige næringsstoffer som fett, karbohydrater og proteiner, akkurat som her. De fordøyde næringsstoffene absorberes gjennom slimhinnen i tynntarmen.

Villi

  • blodåre - Det finnes tre viktige typer næringsstoffer i maten vi spiser: lipider, karbohydrater og aminosyrer. Av disse blir karbohydratene og aminosyrene absorbert inn i blodårene.
  • kjertel som produserer tarmsaft - Saften den produserer inneholder enzymer som bryter ned viktige næringsstoffer (fett, karbohydrater og protein) i tynntarmen. De fordøyde næringsstoffene absorberes gjennom slimhinnen i tynntarmen.
  • villi - Slimhinnefoldene, villi og mikrovilli øker tynntarmens absorpsjonsflate.
  • lymfeåre - Det finnes tre viktige typer næringsstoffer i maten vi spiser: lipider, karbohydrater og aminosyrer. Av disse blir lipidene absorbert inn i lymfeårene.
  • bindevev
  • slimhinnens glatte muskulatur
  • epitelial celle med mikrovilli

Tynntarmens plassering

  • tynntarm

Slimhinnefolder

  • serøs membran - Den består av bindevev og epidermis; den utgjør tarmens ytterste lag.
  • longtitudinell glatt muskulatur - Sammen med det glatte ringmuskulatur-laget er den ansvarlig for peristaltikken i tarmene. De peristaltiske bevegelsene sørger for at maten føres gjennom tarmene.
  • glatt ringmuskulatur
  • slimhinne - Den består av et tynt lag med glatt muskulatur, bindevev og epidermis. Slimcellene ligger i slimhinnen.
  • slimhinnefolde - Slimhinnefoldene, villi og mikrovilli øker tynntarmens absorpsjonsflate.

Mikrovilli

  • blodåre - Det finnes tre viktige typer næringsstoffer i maten vi spiser: lipider, karbohydrater og aminosyrer. Av disse blir karbohydratene og aminosyrene absorbert inn i blodårene.
  • lymfeåre - Det finnes tre viktige næringsstoffer i maten vi spiser: lipider, karbohydrater og aminosyrer. Av disse blir lipidene absorbert inn i lymfeårene.
  • epiteliale tarmceller
  • mikrovilli - Slimhinnefoldene, villi og mikrovilli øker tynntarmens absorpsjonsflate.

Animasjon

  • lever - Den gjør en viktig jobb med å fjerne giftstoffer fra kroppen og med å lagre næringsstoffer. Den er den største kjertelen i kroppen: den produserer galle som emulgerer fett i tynntarmen, som dermed øker tynntarmens flate og letter fordøyelsesprosessen.
  • galleblære - Den lagrer og tømmer galle som produseres av leveren inn i tynntarmen. Gallen emulgerer fett i tynntarmen, som dermed øker tynntarmens flate og letter fordøyelsesprosessen.
  • magesekk - Den siste seksjonen av den øvre fordøyelseskanalen. Dens enzym pepsin bryter ned proteiner. Pepsin aktiveres av syrer (rundt pH 2) ved hjelp av saltsyren som produseres av magesekken. De peristaltiske bevegelsene i magen blander maten og sender den inn i tynntarmen.
  • bukspyttkjertel - Den produserer bukspytt som inneholder en mengde enzymer, inkludert amylase (bryter ned stivelse), trypsin og chymotrypsin (bryter ned proteiner), og lipase (bryter ned fett). Bukspyttkjertelen produserer også hormoner, hvorav det viktigste er insulin som reduserer blodets glukosenivå.
  • tynntarm - Tarmsaftens og bukspyttets enzymer bryter ned proteiner, karbohydrater og fett. Gallen som kommer fra leveren hjelper til med fordøyelsen av fett.
  • serøs membran - Den består av bindevev og epidermis; den utgjør tarmens ytterste lag.
  • longtitudinell glatt muskulatur - Sammen med det glatte ringmuskulatur-laget er den ansvarlig for peristaltikken i tarmene. De peristaltiske bevegelsene sørger for at maten føres gjennom tarmene.
  • glatt ringmuskulatur
  • slimhinne - Den består av et tynt lag med glatt muskulatur, bindevev og epidermis. Slimcellene ligger i slimhinnen.
  • slimhinnefolde - Slimhinnefoldene, villi og mikrovilli øker tynntarmens absorpsjonsflate.
  • villi - Slimhinnefoldene, villi og mikrovilli øker tynntarmens absorpsjonsflate.
  • blodåre - Det finnes tre viktige typer næringsstoffer i maten vi spiser: lipider, karbohydrater og aminosyrer. Av disse blir karbohydratene og aminosyrene absorbert inn i blodårene.
  • lymfeåre - Det finnes tre viktige næringsstoffer i maten vi spiser: lipider, karbohydrater og aminosyrer. Av disse blir lipidene absorbert inn i lymfeårene.
  • epiteliale tarmceller
  • mikrovilli - Slimhinnefoldene, villi og mikrovilli øker tynntarmens absorpsjonsflate.

Forteller

Fordøyelsessystemet vårt kan deles inn i en øvre og en nedre kanal.

Magesekken, hvor proteiner fordøyes, er den siste delen av den øvre fordøyelseskanalen. Innholdet i magesekken fortsetter til tynntarmen.

Her bryter tarmsaftens og bukspyttets enzymer ned de viktigste næringsstoffene, som proteiner, karbohydrater og fett. Tarmsaften produseres av kjertlene i tynntarmen, mens bukspyttet produseres av bukspyttkjertelen. Gallen, som produseres av leveren og lagres i galleblæren, tømmes også gjennom tynntarmen. Gallen inneholder ingen fordøyelsesenzymer; den emulgerer fett og bidrar dermed til fordøyelsesprosessen.

Det serøse membranet danner den ytre delen av tynntarmen. Under membranet er det to lag med glatt muskulatur: et longtitudinelt lag og et lag med ringmuskulatur. Den synkroniserte bevegelsen mellom disse to muskellagene skaper peristaltiske bevegelser i magesekken; bevegelsene som blander og fører maten videre i tarmsystemet. Tarmkanalens slimhinne består av et tynt lag med glatt muskulatur, bindevev og epidermis. Kjertlene som produserer tarmsaft ligger i slimhinnen. Slimhinnefoldene øker tynntarmens absorpsjonsflate.

Mikrovilli og villi øker tynntarmens absorpsjonsflate ytterligere.

Karbohydrater og aminosyrer som frigjøres når proteinene fordøyes absorberes inn i blodårene, mens lipider absorberes inn i lymfeårene.

Relaterte elementer

Tolvfingertarmens kjertler

Bukspyttkjertelen og leveren tømmer fordøyelsesvæsker ut i tolvfingertarmen.

Fortarmen

Når man svelger maten transporteres den fra munnhulen og ned til magesekken, som er den nedre delen av fortarmen.

Tykktarmens oppbygning

Tykktarmen er den delen av tarmsystemet hvor vann, mineraler og vitaminer absorberes.

Blindtarmbetennelse

Betennelse i det markformede blindtarmsvedhenget, som er festet til blindtarmen, krever umiddelbar operasjon. Animasjonen viser både årsaken til og følgene...

Hva slags mat skal mat burde finnes på tallerkenen en din?

Denne animasjonen hjelper deg med å lære det grunnleggende i forbindelse med å spise sunt.

Menneskekroppen (kvinne)

Denne animasjonen presenterer de viktigste organene i menneskekroppen.

Menneskekroppen (mann)

Denne animasjonen presenterer de viktigste organene i menneskekroppen.

Oral cavity, pharynx and oesophagus

The first section of the gastrointestinal tract comprises the oral cavity, the pharynx and the oesophagus.

The anatomy and functions of the liver

The liver is a vital organ that plays an important role in the digestion of fats, detoxification and metabolism.

Transportprosesser

Denne animasjonen forklarer de aktive og passive transportprosessene som foregår gjennom cellemembraner.

Lymfesystemet

Lymfeårer frakter lymfer til blodårene, mens lymfeknuter er integrerte deler av immunforsvaret.

Mennesketenner

Mennesker har 4 typer tenner: fortenner, hjørnetenner, forjeksler og jeksler.

Enzymer

Enzymer er proteinmolekyler som katalyserer biokjemiske reaksjoner. Deres aktivitet kan reguleres.

Added to your cart.