Synsmekanismen

Synsmekanismen

Kurvaturen i øyets linse forandres når vi ser på et fjernt eller nært objekt, for å sikre et skarpt bilde.

Biologi

Nøkkelord

øye, bildebehandling, syn, sanseorgan, synsnerven, nærsynthet, hypermetropi, synsskarphet, fargesyn, visjon problem, iris, elev, linse, strålelegeme, hornhinnen, glasslegemet kammer, macula lutea, scotoma, sclera, årehinnen, retina, visuelle cortex, fremre kammer, stimulus, lett, kjegleceller, stavceller, pigment, reseptor, signal, briller, kontaktlinser, menneskelig, biologi

Relaterte elementer

Scener

Øyets oppbygning

  • iris - Den er fortsettelsen på årehinnen. Dens glatte muskulatur sikrer tilpasning til ulike lysstyrker: i sterkt lys trekker pupillen seg sammen, mens i svakt lys utvider den seg. Den inneholder pigmentene som utgjør fargen på øynene våre.
  • pupill - Den er øyets blender, mens regnbuehinnen fungerer som en lukker og kontrollerer lysmengden som treffer netthinnen. I sterkt lys trekkes regnbuehinnen sammen av den glatte muskulaturen, i svakt lys utvider den seg. Pupillerefleksen er en ubetinget refleks, dens senter ligger i hjernestammen. Unormal respons fra pupillerefleksen er derfor en indikasjon på skader i hjernestammen.
  • linse - Det er en konveks linse med variabel brennvidde. Dens fleksibilitet gjør at den kan krumme seg når man ser på et objekt som er veldig nære, mens den kan strekkes flatere av zonulatrådene. Dette gir et skarpere bilde på netthinnen. Etterhvert som vi blir eldre mister linsen fleksibilitet og derfor blir det vanskeligere å fokusere på nære objekter i en eldre alder (siden dette krever at linsen kan krummes mer). Dette kalles presbyopi. Grå stær er en fordunkling som utvikles i linsen og gjør den uklar, noe som kan føre til blindhet.
  • zonulatråder - Linsen er festet i disse, og de følger ciliærmusklenes bevegelser. Når man ser på et nærliggende objekt trekkes ciliærmusklene sammen, som igjen fører til at zonulatrådene blir slappere og linsen krummer. Når man ser på et objekt langt borte slapper ciliærmusklene av, zonulatrådene spennes og strekker ut linsen.
  • ciliærmuskel - Den er fortsettelsen på årehinnen. Dets glatte muskulatur (ciliærmuskler) gjør at øyet tilpasser seg avstanden til objektet man ser på. Når man ser på et nærliggende objekt trekkes ciliærmusklene sammen, som igjen fører til at zonulatrådene blir slappere og linsen krummer. Når man ser på et objekt langt borte slapper ciliærmusklene av, zonulatrådene spennes og strekker ut linsen. Med andre ord arbeider musklene i strålelegemet når man ser på nærliggende objekter, noe som kan forårsake tretthet i øynene. For å hjelpe ciliærmusklene med å slappe av hjelper det å innimellom fokusere på et objekt langt borte.
  • hornhinne - Den er fortsettelsen på senehinnen. Den består av et gjennomsiktig lag, hvor lyset som kommer inn i øyet brytes med størst vinkel.
  • fremre øyekammer - Det inneholder kammervann. Når det er for mye av denne væsken forekommer okulær hypertensjon, som forårsaker glaukom (grønn stær). Dette kan igjen lede til blindhet, ettersom hypertensjon kan ødelegge netthinnen.
  • glasslegeme - Et kammer fylt med gjennomsiktig væske kalt glasslegeme. Lyset treffer netthinnen gjennom dette kammeret.
  • den gule flekken - Det området på netthinnen som er ansvarlig for synsskarphet. Det inverterte miniatyrbildet av objekter formes her. I midten av den gule flekken finnes kun tappceller, men ut mot kanten av den øker antallet stavceller.
  • den blinde flekken - Dette er stedet hvor synsnerven passerer gjennom netthinnen. Siden det ikke er noen reseptorer her (verken stavceller eller tappceller), mangler også en liten del av bildet. Hjernen ‘fyller’ dette tomrommet, slik at vi oppfatter et komplett bilde.
  • senehinne - Et veldig slitesterkt lag. Senehinnens fortsettelse på fremsiden av øyet er hornhinnen.
  • årehinne - Et lag som inneholder blodårer som forsyner øyet. Dens fortsettelse på fremsiden av øyet er strålelegemet og regnbuehinnen.
  • netthinne - Den inneholder reseptorer som kalles tappceller (tapper) og stavceller (staver). Det området på netthinnen som er ansvarlig for synsskarphet kalles den gule flekken. Den blinde flekken er stedet hvor synsnerven passerer gjennom netthinnen, den inneholder verken tappceller eller stavceller.
  • synsnerve - Den kalles også hjernenerve II. Den overfører impulser som produseres i netthinnens reseptorer til hjernen.

Dannelsen av et bilde

  • linse - Det er en konveks linse med variabel brennvidde. Dens fleksibilitet gjør at den kan krumme seg når man ser på et objekt som er veldig nære, mens den kan strekkes flatere av zonulatrådene. Dette gir et skarpere bilde på netthinnen. Etterhvert som vi blir eldre mister linsen fleksibilitet og derfor blir det vanskeligere å fokusere på nære objekter i en eldre alder (siden dette krever at linsen kan krummes mer). Dette kalles presbyopi. Grå stær er en fordunkling som utvikles i linsen og gjør den uklar, noe som kan føre til blindhet.
  • netthinne - Den inneholder reseptorer som kalles tappceller (tapper) og stavceller (staver). Det området på netthinnen som er ansvarlig for synsskarphet kalles den gule flekken. Den blinde flekken er stedet hvor synsnerven passerer gjennom netthinnen, den inneholder verken tappceller eller stavceller.
  • invertert miniatyrbilde
  • fjernt objekt
  • nært objekt

Animasjon

  • linse - Det er en konveks linse med variabel brennvidde. Dens fleksibilitet gjør at den kan krumme seg når man ser på et objekt som er veldig nære, mens den kan strekkes flatere av zonulatrådene. Dette gir et skarpere bilde på netthinnen. Etterhvert som vi blir eldre mister linsen fleksibilitet og derfor blir det vanskeligere å fokusere på nære objekter i en eldre alder (siden dette krever at linsen kan krummes mer). Dette kalles presbyopi. Grå stær er en fordunkling som utvikles i linsen og gjør den uklar, noe som kan føre til blindhet.
  • netthinne - Den inneholder reseptorer som kalles tappceller (tapper) og stavceller (staver). Det området på netthinnen som er ansvarlig for synsskarphet kalles den gule flekken. Den blinde flekken er stedet hvor synsnerven passerer gjennom netthinnen, den inneholder verken tappceller eller stavceller.
  • invertert miniatyrbilde
  • fjernt objekt
  • nært objekt

Forteller

Når lys kommer inn i øyet oppstår en brytning i hornhinnen og linsen. Linsekrumningen endres når vi fokuserer på et objekt.

Den gule flekken på netthinnen er ansvarlig for synsskarphet; her dannes et invertert miniatyrbilde av objektet. Linsen flater ut når øyet fokuserer på et fjerntliggende objekt siden lyset må brytes ned i mindre grad.

Når vi ser på et nærliggende objekt er lysstrålene mer fokusert. Hvis linsen hadde vært flat, ville dette bildet derfor oppstått bak netthinnen. Dette er grunnen til at linsen blir mer konveks for å bryte lys i større grad, for dermed å skape et skarpere bilde på netthinnen.

Relaterte elementer

Menneskets øye

Øyet er et av våre viktigste sanseorganer. Reseptorene i øyet produserer elektriske impulser når de stimuleres av lys.

Synskorrigering

Konkave og konvekse linser brukes for å korrigere nærsynthet og langsynthet.

Mangfoldet av lyssensitive organer

Flere analoge typer øyne har utviklet seg uavhengig av hverandre gjennom konvergent evolusjon.

Øret og hørselmekanismen

Ørene omdanner luftvibrasjoner til elektriske signaler som deretter blir behandlet av hjernen.

Balansesansen

Det indre øret sanser hodets posisjon og bevegelse.

Fargeblindhet

Manglende evne til å skille visse nyanser av farger kalles fargeblindhet.

Hudlagene

Huden er det myke ytterlaget av kroppen vår. Den har tre lag, kalt overhud (epidermis), lærhud (dermis) og underhud (hypodermis).

Hvordan fungerer det? - Digitalkamera

Denne animasjonen demonstrerer digitalkameraets struktur og funksjon.

Hvordan fungerer det? - Filmprojektor

Denne animasjonen viser design og funksjon hos en tradisjonell filmprojektor som brukes i kinosaler.

Mellomørebetennelse, otitis media

Denne animasjonen viser symptomer og behandling av sekretorisk mellomørebetennelse.

Nesen og luktemekanismen

Nesens reseptorer produserer elektriske signaler når de stimuleres av lukter.

Refleksjon og brytning av lys

En lysstråle reflekteres eller brytes ved grensen mellom to medier som har forskjellig brytningsindeks.

Smakmekanisme

Smaksreseptorer konverterer kjemiske stimuli til elektriske signaler.

Teleskoper

Denne animasjonen viser optiske teleskoper og radioteleskoper som brukes til astronomiske observasjoner.

Optiske instrumenter

Et stort utvalg optiske instrumenter er i bruk idag, alt fra mikroskoper til teleskoper.

Optisk illusjon

Informasjonen som samles inn av øyet blir feiltolket av hjernen.

Added to your cart.