Ryggmargens anatomi

Ryggmargens anatomi

Ryggmargen er en del av det sentrale nervesystemet som ligger inne i ryggraden som ryggnervene springer ut fra.

Biologi

Nøkkelord

ryggmarg, nervesystemet, skiveprolaps, spinalnerve, grå masse, Hvit substans, sentrale kanal, motoneuron, ganglion, ryggrad, vertebra, nakkevirvler, thorax vertebra, lumbarvirvel, hjerne, hjernenerve, Meninx, nevron, refleks, cerebrospinal væske, arachnoid mater, lumbal punktering, nerve, menneskelig, biologi

Relaterte elementer

Scener

Ryggmarg

Grupper av ryggnerver

Plassering av ryggmargen

Skiveprolaps

Nervesystemet

Animasjon

Forteller

Nervesystemet vårt er delt inn i det sentrale nervesystemet og det perifere nervesystemet. Hovedkomponentene i det sentrale nervesystemet er hjernen og ryggmargen. Det perifere nervesystemet er satt sammen av 12 par hjernenerver og 31 par ryggnerver.

I nakkeregionen finner vi 8 par med nerver som ut kommer ut fra ryggmargen. Det er 12 par thoraxnerver, 5 par lendenerver, 5 par korsbensnerver og 1 par halenerver. Ryggmargen slutter i lenderegionen i ryggsøylen. Cauda equina eller hestehalen er en bunt med ryggnerver. Ryggnerver er ansvarlige for å frakte informasjon mellom det sentrale nervesystemet og andre deler av kroppen. Ryggmargen er senteret for mange reflekser, som for eksempel knerefleksen, og inneholder nervefiber som går opp og ned fra hjernen.

Ryggmargen blir beskyttet av ryggraden. Nerver kommer ut over de tverrtaggene i ryggraden. Elastisiteten i ryggplatene gir fleksibilitet til ryggmargen. Ryggmargen - og hjernen - er også beskyttet av tre lag med membran, som kalles hjernehinner: den ytre dura mater, spindelvevshinnen og den indre pia mater. Spindelvevshinnen er en tynn membran med en struktur som minner om spindelvev, og den er bygget opp av bindevev og inneholder cerebrospinalvæske. Denne væsken beskytter det sentrale nervesystemet, gir en mekanisk beskyttelse og minsker hjernens nettovekt.

Ryggmargen består av en ytre hvit substans og en grå, sommerfuglformet sentral region laget av nerveceller. Nervefiber lager traséer i den hvite massen. Stigende traséer inneholder sensoriske fibre som kommer fra kroppen, mens synkende traséer inneholder motoriske fibre som kommer fra hjernen. Fargen på den hvite substansen kommer av myelinlaget som dekker nervefibre. Den grå substansens forhorn inneholder cellelegemer av mononevroner. Aksonene i mononevroner, kalt motoriske fibre, kommer ut fra ryggmargen gjennom forroten. De sensoriske fibrene kommer gjennom bakhornet i den grå substansen gjennom bakroten. Den sentrale kanalen er fylt med cerebrospinalvæske, og henger sammen med ventrikkelsystemet i hjernen.

Mellomvirvelskivene består av to hoveddeler: annulus fibrosus eller fibrøs ring og nucleus pulposus eller bløt kjerne. Når vi blir eldre mister den fibrøse ringen fleksibiliteten sin og blir sårbar, noe som øker risikoen for skiveprolaps. En forskøvet skive kan legge press på ryggnervene eller selve ryggmargen, som kan forårsake smerte, nummenhet, parestesi, reflekslidelser og paralyse, i tillegg til problemer med vegetative funksjoner (som urin- eller fekal-inkonsistens). Skiveprolaps kan bli behandlet med trening, ved å bruke ryggvarmer, eller med operasjon.

Relaterte elementer

Knerefleks

Knerefleksen er en refleks som utløses når ekstensormuskelen strekkes.

Tilbaketrekningsrefleks ved smerte

Smerterefleksen sørger for at vi automatisk trekker oss tilbake fra smertens kilde.

Deler av menneskehjernen

Hoveddelene av menneskehjernen er hjernestammen, lillehjernen, diencephalon og storehjernen (telencephalon), som er delt inn i hjernelapper.

Menneskehjernen

Hjernens viktigste deler er hjernestammen, lillehjernen, midthjernen og storhjernen.

Nervesystemet

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen, det perifere nervesystemet består av nerver og ganglier.

Øret og hørselmekanismen

Ørene omdanner luftvibrasjoner til elektriske signaler som deretter blir behandlet av hjernen.

Ben i nedre del av kroppsskjelettet

Ben i underekstremitetene utgjør bekkenet og bena.

Bena i armene

Bena i armene danner brystbeltet og armene.

Benforbindelser

Benene i skjelettet er bundet sammen av suturer, bruskvev eller synovialledd. Disse kan også fungere sammen.

Binyrene

Binyrene er ansvarlige for å opprettholde homeostase og gi et raskt svar i stressende situasjoner.

Hjertet

Hjertet er den sentrale pumpen i hjerte- og karsystemet og slår flere milliarder ganger i løpet av vår livstid.

Kneleddet

Kneleddet innbefatter lårbenet, skinnebenet og kneskålen.

Kortikal organisering av tale

For å produsere tale kreves det synkronisert funksjon av flere kortikale sentre.

Livssyklusen til virveldyr

Livssyklusen til virveldyr starter med produksjon av kjønnscellene til et individ, og ender med produksjon av kjønnscellene til neste generasjons individ.

Medisinske tilstander i ryggraden

Skoliose er en medisinsk tilstand der en persons ryggrad har en sideveis forskyvning.

Menneskekroppen (mann)

Denne animasjonen presenterer de viktigste organene i menneskekroppen.

Muskelvev

De tre typene muskler som finnes i menneskekroppen er den glatte muskulaturen, tverrstripede skjelettmuskulaturen og hjertemuskulaturen.

Nerveceller, nervevev

Nerveceller er spesialiserte på å sende elektriske signaler.

Sirkulasjonssystemet

Systemkretsløpet bringer oksygenrikt blod fra hjertet til kroppen, mens lungekretsløpet bringer oksygenrikt blod fra lungene til hjertet.

Skallen og ryggraden

Hjernen og ryggmargen, de to viktigste delene av sentralnervesystemet, er beskyttet av skallen og ryggraden.

Synaptisk overføring

Nerveceller overfører elektriske signaler via kjemiske og elektriske synapser.

Ventrikkelsystem og hovedbasalgangliene

Denne animasjon demonstrerer den interne strukturen i hjernen.

Hjernens utvikling hos virveldyr

Under virveldyrenes evolusjon har hjerneområdenes relative utvikling forandret seg.

Added to your cart.