Nesen og luktemekanismen

Nesen og luktemekanismen

Nesens reseptorer produserer elektriske signaler når de stimuleres av lukter.

Biologi

Nøkkelord

lukt, nese, oppfatning, sanseorgan, lukteorganet, duft, neseepitel, olfactory vei, luktelappen, nesehulen, luktenerven, reseptor, nesebein, frontal sinus, cribriform plate, stimulus, impulsledning, signal, cerebral cortex, sentralnervesystemet, nervesystemet, menneskelig, biologi

Relaterte elementer

Scener

Lukteorganet

  • luktekolbe - Innkommende fibre danner luktenerven og sender impulser som produseres av reseptorene. Utgående fibre danner luktenervebanen og sender impulser til hjernen.
  • silbenplate - En tynn, perforert del av silbenet hvor luktenerven går inn i skallen og når luktekolben.
  • neseben
  • gane
  • øretrompetens åpning - Den forbinder nesehulen med mellomøret.
  • pannebihule

Luktekolben

  • luktepitel - Det inneholder reseptorceller. Overflaten er dekket med et slimete lag som absorberer lukter.
  • reseptorer - De mottar kjemiske signaler og produserer en elektrisk impuls. Ulike reseptorer er følsomme for ulike lukter, hvilken lukt vi oppfatter avhenger av hvilke reseptorer som stimuleres og hvilke områder i hjernebarken som aktiveres. Reseptorenes aksoner danner luktenerven, som sender impulser til luktekolben.
  • mitralceller - Reseptorceller sender impulsene til disse cellene. Deres aksoner frakter impulser til luktesenteret i hjernen.
  • silbenplate - En tynn, perforert del av silbenet hvor luktenerven går inn i skallen og når luktekolben.
  • luktenervefibre - Fibre som sender impulser fra luktekolben til hjernebarken utgjør luktenerven.

Oppfattelsen av lukt

  • luktenervebane - Den inneholder nervefibre som frakter impulser fra luktekolben til hjernebarken.
  • luktenerve - Dens fibre frakter impulser fra nesens luktepitel til luktekolben.
  • luktekolbe - Innkommende fibre danner luktenerven og sender impulser som produseres av reseptorene. Utgående fibre danner luktenervebanen og sender impulser til hjernen.
  • silbenplate - En tynn, perforert del av silbenet hvor luktenerven går inn i skallen og når luktekolben.
  • luktepitel - Det inneholder reseptorceller. Overflaten er dekket med et slimete lag som absorberer lukter.

Animasjon

  • luktekolbe - Innkommende fibre danner luktenerven og sender impulser som produseres av reseptorene. Utgående fibre danner luktenervebanen og sender impulser til hjernen.
  • silbenplate - En tynn, perforert del av silbenet hvor luktenerven går inn i skallen og når luktekolben.
  • neseben
  • gane
  • øretrompetens åpning - Den forbinder nesehulen med mellomøret.
  • luktenervebane - Den inneholder nervefibre som frakter impulser fra luktekolben til hjernebarken.
  • luktenerve - Dens fibre frakter impulser fra nesens luktepitel til luktekolben.
  • luktekolbe - Innkommende fibre danner luktenerven og sender impulser som produseres av reseptorene. Utgående fibre danner luktenervebanen og sender impulser til hjernen.
  • luktepitel - Det inneholder reseptorceller. Overflaten er dekket med et slimete lag som absorberer lukter.
  • luktepitel - Det inneholder reseptorceller. Overflaten er dekket med et slimete lag som absorberer lukter.
  • reseptorer - De mottar kjemiske signaler og produserer en elektrisk impuls. Ulike reseptorer er følsomme for ulike lukter, hvilken lukt vi oppfatter avhenger av hvilke reseptorer som stimuleres og hvilke områder i hjernebarken som aktiveres. Reseptorenes aksoner danner luktenerven, som sender impulser til luktekolben.
  • mitralceller - Reseptorceller sender impulsene til disse cellene. Deres aksoner frakter impulser til luktesenteret i hjernen.
  • luktenervefibre - Fibre som sender impulser fra luktekolben til hjernebarken utgjør luktenerven.

Forteller

Mange av partiklene som finnes i luften kan stimulere nesens reseptorer, som dermed skaper en luktesans i hjernebarken.
Lukt spiller en viktig rolle for å velge mat som er trygg å spise eller for å gjenkjenne den karakteristiske lukten fra et annet dyr – og derfor i sosiale relasjoner. Mennesker og andre primater har relativt svak luktesans i forhold til andre pattedyr, men selv mennesker kan skille tusenvis av lukter fra hverandre.

Den utstikkende delen av nesen forsterkes av nesebenet og brusken som er festet til det. Nesehulen er atskilt fra munnhulen av ganen og forbundet til mellomøret av øretrompeten. Øretrompeten utjevner trykket mellom mellomøret og luften utenfor. Nesehulen grenser til silbenplaten, en tynn, perforert del av silbenet hvor luktenerven (eller hjernenerve I) krysser luktepitelet og når frem til luktekolben.

Det 4-5 cm store luktepitelet ligger ved den øverste delen av nesehulen. Impulser som produseres av lukt som stimulerer nesens reseptorer blir overført til luktekolben av luktenerven (eller hjernenerve I). Luktenervefibrene overfører impulsene til flere deler av hjernen. Luktesansen produseres i hjernebarken. Luktesystemet er også forbundet med det limbiske systemet, som spiller en viktig rolle for følelser og hukommelse. Dette er grunnen til at lukt ofte stimulerer sterke følelser og kan fremkalle minner. I sin roman ‘På sporet av den tapte tid’ beskriver Marcel Proust hvordan lukten og smaken av en kopp te minner ham om en rekke hendelser fra hans barndom. Denne typen ufrivillige minner kalles ofte Proustianske minner: hvis vi har lært noe samtidig som en spesiell lukt har vært tilstede er det lettere å fremkalle denne kunnskapen igjen når den samme lukten er tilstede.

Lukter oppfattes av reseptorer i luktepitelet. Ulike reseptorer er følsomme for ulike lukter. Deres impulser blir videreført til mitralcellene i luktekolben hvor de fordeles til hjernebarken av luktenervefibrene.

Relaterte elementer

Smakmekanisme

Smaksreseptorer konverterer kjemiske stimuli til elektriske signaler.

Øret og hørselmekanismen

Ørene omdanner luftvibrasjoner til elektriske signaler som deretter blir behandlet av hjernen.

Balansesansen

Det indre øret sanser hodets posisjon og bevegelse.

Hudlagene

Huden er det myke ytterlaget av kroppen vår. Den har tre lag, kalt overhud (epidermis), lærhud (dermis) og underhud (hypodermis).

Mellomørebetennelse, otitis media

Denne animasjonen viser symptomer og behandling av sekretorisk mellomørebetennelse.

Menneskets øye

Øyet er et av våre viktigste sanseorganer. Reseptorene i øyet produserer elektriske impulser når de stimuleres av lys.

Synskorrigering

Konkave og konvekse linser brukes for å korrigere nærsynthet og langsynthet.

Synsmekanismen

Kurvaturen i øyets linse forandres når vi ser på et fjernt eller nært objekt, for å sikre et skarpt bilde.

The sense organs

Organs that detect signals of the environment or of the body and transmit them to the brain as nerve impulses.

Stemmeproduksjon

Når vi produserer lyd, strømmer luft ut av lungene og vibrerer i stemmebåndene.

Fortarmen

Når man svelger maten transporteres den fra munnhulen og ned til magesekken, som er den nedre delen av fortarmen.

Added to your cart.