Metan (CH₄)

Metan (CH₄)

Det første elementet i den homologe serien av alkaner.

Kjemi

Nøkkelord

metan, mettet hydrokarbon, alkane, parafin, homolog serie, petroleum, naturgass, gruvegass, tetraeder, ikke-polar, termisk nedbrytning, substitusjonsreaksjon, Organisk kjemi, kjemi

Relaterte elementer

Scener

Kulepinnemodell

Metan CH₄

Informasjon

Molmasse: 50,49 g/mol

Smeltepunkt: -97,1 °C

Kokepunkt: -24,2 °C

Tetthet: 0,002306 g/cm³

Forbrenningsvarme: -687,0 kJ/mol

Egenskaper

Metan er en fargeløs, luktfri gass som er lettere enn luft, som oppløses i organiske løsninger, men ikke i vann. Den brenner i luft for å danne vann og karbondioksid. Karbon-hydrogen-bindingen er svakt polar, likevel er molekylet upolart grunnet symmetrien. Når den blir klorert produseres klormetan, diklormetan, triklormetan og karbontetraklorid. Dette er en substitusjonsreaksjon.

En blanding av metan og luft er eksplosiv. (Dette kalles gruvegass.) Isolert fra luft begynner metan å bryte ned ved en temperatur på rundt 500 °C. Dens reaksjon med vann produserer syntesegass, som er en blanding av karbonmonoksid og hydrogen.

Forekomst og produksjon

Metan oppstår i naturgass, i sumpgass, i biogass og, i oppløst form, i råolje. Den er et produkt av bakteriell nedbrytning av cellulose.

Den kan produseres i laboratorier ved å varme opp en fin, pulverisert blanding av natriumacetat og natriumhydroksid.

Bruksområder

Metan er et viktig grunnmateriale i industri. Ulike forbindelser, som halogenerte hydrokarboner, acetylen og hydrogencyanid, kan produseres fra den. Den blir mest brukt som drivstoff og brensel.

Kalottmodell

Fortellerstemme

Relaterte elementer

Alkaner

Alkaner er mettede hydrokarboner som kan organiseres i en homolog serie.

Biogassanlegg

Biogass kan produseres fra organisk materiale (gjødsel, planteavfall, organisk avfall) ved bruk av bakterier. Biogass er en blanding av metan og...

Metanhydrat

Et fast stoff som dannes ved lave temperaturer på havbunnen ved høyt trykk.

Klorering av metan ved en substitusjonsreaksjon

Under substitusjonsreaksjonen blir hydrogenatomene i metan substituert med kloratomer, biproduktet er hydrogenklorid.

Bromklorfluormetan (CHClBrF)

Molekylet har to enantiomerer: stereoisomerer som er speilbilder av hverandre og som ikke kan overlappes.

Diklormetan (CH₂Cl₂)

Den blir fremstilt ved å behandle metan med klorgass og brukes som et løsemiddel.

Eddiksyre (etansyre) (CH₃COOH)

Et av produktene av oksidasjon av etanol.

Etanol (etylalkohol) (C₂H₅OH)

Den mest kjente alkoholen, viktig i næringsmiddelindustrien.

Formamid (metanamid) (HCONH₂)

En fargeløs, lett viskøs, hygroskopisk væske som brukes i produksjon av maursyre, hydrogencyanid og andre organiske forbindelser.

Karbontetraklorid (CCl₄)

Fargeløs, giftig væske med en søt lukt.

Klormetan (metylklorid) (CH₃Cl)

Klormetan kan fremstilles ved oppvarming av en blanding av metan og klor.

Maursyre (metansyre) (HCOOH)

Maursyre er den enkleste karboksylsyren.

Metanol (metylalkohol) (CH₃OH)

Den enkleste mettede alkoholen. Et svært giftig stoff som lett forveksles med etanol.

Metylformiat (C₂H₄O₂)

Metylformiat er esteren av maursyre og metanol, et aromastoff som finnes i enkelte frukter.

Triklormetan, kloroform (CHCl₃)

Også kjent som kloroform, brukes som et løsemiddel i laboratorier, tidligere brukt som et bedøvelsesmiddel.

Added to your cart.