Månen

Månen er jordens eneste satellitt

Geografi

Nøkkelord

Måne, dannelsen av månen, satellitt, Jord, Solsystemet, Månens bane, orbital fly, astronomi, omløpstid, fysisk, overflaten av månen, månefase, geografi, fysikk

Relaterte tillegg

Scener

Jordens bane

Jorden er den tredje planeten fra Solen i Solsystemet. Den er den femte største planeten og den største av de terrestriske planetene i forhold til diameter, masse og tetthet. Jorden er den eneste kjente planeten i Universet hvor det eksisterer liv. Ut ifra det vi vet idag, ble Jorden dannet for 4,57 milliarder år siden, og liv ble til på overflaten i løpet av en milliard år.

Mens Jorden går én runde rundt Solen, roterer den omtrent 365,25 ganger rundt sin egen akse. Denne tidsperioden tilsvarer ett år. Jordens orbitale hastighet er 30 km/t.

Jordens akse har en vinkel23,5°. Dette resulterer i at sollysets innfallsvinkel forandrer seg på samme sted i løpet av et år, og dette er grunnen til at årstidene endres. Vår planet roterer (i forhold til Solen) en gang hver 24 time. På grunn av sentrifugalkraften forårsaket av rotasjonen, er planeten noe avflatet.

Jordens eneste naturlige satellitt er Månen, som ble dannet for omtrent 4,53 milliarder år siden. Månens gravitasjon skaper tidevann, som holder Jordens rotasjonsakse i en nesten konstant vinkel og bremser ned planetens rotasjon en smule (lengden av én dag øker med 0,002 sekunder hvert 100 år).

Månens omløpsbane

Månen ble dannet kort tid etter planetene, som et resultat av kollisjonen mellom den tidlige Jorden og en annen urgammel planet på omtrent samme størrelse som Mars. Under denne kollisjonen ble en stor mengde materialer skutt ut fra Jordens mantel, disse begynte å kretse rundt Jorden og dannet en plate. Materialene i platen fikk snart en sfærisk form på grunn av tyngdekraften, og Månen ble formet. På den tiden var den omtrent 20 ganger nærmere Jorden enn den er i dag. Månens diameter er omtrent en fjerdedel av Jordens - det er en ekstremt stor måne i det indre solsystemet. Sammenlignet med sin moderplanet er Månen den største naturlige satellitten i Solsystemet.

Mens de kretser rundt Solen, roterer Jorden og Månen samtidig rundt sitt felles massesentrum (som finnes under Jordens overflate). Månen er i synkron rotasjon rundt Jorden: dens akserotasjon og omløpstid er den samme, derfor ser vi alltid den samme siden. Dens omløpstid er 27,32 dager, mens månefasen (fra fullmåne til neste fullmåne) er 29,53 dager.

Månen har stor påvirkning på Jorden. Hvis det ikke var for Månen, ville mange ting ha opptrådd annerledes. Månen har i tillegg hatt en betydelig påvirkning på evolusjonen. Tidevann spilte en viktig rolle for å føre liv fra vann og inn på tørt land. Vår naturlige satellitt stabiliserte også Jordens akselhelning, og la grunnlaget for at klimaet holder seg relativt konstant. Tidevannet har en enorm effekt på Jorden ved at det bremser ned vår planets rotasjon, og dermed gradvis øker lengden på dagene. For 400 millioner år siden varte ett år i omtrent 400 dager, og hver dag var bare 21,8 timer lang. Det høye tidevannet forårsaket av Månens tyngdekraft har også en effekt på Månen; det resulterer i at Månen sakte beveger seg bort fra Jorden: dens bane utvider seg med 4 cm hvert år.

Månen

Flate

Månen er den femte største satellitten
i solsystemet.
Den går i bane rundt jorden med en avstand på 384 tusen kilometer. Dens diameter er en fjerdedel av jordens. Dens masse er bare en åtti-første delv av jordens. Derfor er dens tyngdekraft svakere.

Overflaten varmes opp til 130 ° C i løpet en dag, men grunnet sterk varmestråling avkjøles den ned til -160 ° C om natten.

Overflaten består hovedsakelig av vulkanske bergarter, dekket av et tykt lag av rusk. Vi kan se mørkere, underliggende bassenger, såkalte hav, og lettere, høyere platåer på månen.
Bassengene som er omringet av fjell og kratere, ble skapt av gigantiske meteorpåvirkninger. Men det vulkanske steinlaget og kraterene skapt av geologiske prosesser, viser at det også pleide å være aktive vulkaner på månen.

Så langt er månen det eneste himmellegemet bortsett fra Jorden der mennesket noensinne har satt sin fot. USAs president John F. Kennedy kunngjorde 25. mai 1961 at mennesket i løpet av det tiåret ville reise til månen og returnere trygt tilbake til jorden.

Det første bemannede oppdraget, Apollo 11, ble skutt opp i juli 1969, og den 21. juli var Neil Armstrong og Buzz Aldrin de første menneskene som satte sin fot på månen. «Det er et lite skritt for mennesket, et stort sprang for menneskeheten.» Dette var de første ordene Armstrong sa da han kom ut av månemodulen.

Tverrsnitt av Månen

Månefaser

Måneformørkelse

Forteller

Jorden er den tredje planeten fra Solen i Solsystemet. Mens Jorden går én runde rundt Solen, roterer den omtrent 365,25 ganger rundt sin egen akse. Denne tidsperioden tilsvarer ett år. Jordens orbitale hastighet er 30 km/t.

Jordens eneste naturlige satellitt er Månen, som ble dannet for omtrent 4,53 milliarder år siden. Månen ble dannet kort tid etter planetene, som et resultat av kollisjonen mellom den tidlige Jorden og en annen urgammel planet på omtrent samme størrelse som Mars. Under denne kollisjonen ble en stor mengde materialer skutt ut fra Jordens mantel, disse begynte å kretse rundt Jorden og dannet en plate. Materialene i platen fikk snart en sfærisk form på grunn av tyngdekraften, og Månen ble formet. På den tiden var den omtrent 20 ganger nærmere Jorden enn den er i dag.

Mens de kretser rundt Solen, roterer Jorden og Månen samtidig rundt sitt felles massesentrum (som finnes under Jordens overflate). Månen er i synkron rotasjon rundt Jorden: dens akserotasjon og omløpstid er den samme, derfor ser vi alltid den samme siden. Dens omløpstid er 27,32 dager, mens månefasen (fra fullmåne til neste fullmåne) er 29,53 dager.

Månen har stor påvirkning på Jorden. Hvis det ikke var for Månen, ville mange ting ha opptrådd annerledes. Månen har i tillegg hatt en betydelig påvirkning på evolusjonen. Tidevann spilte en viktig rolle for å føre liv fra vann og inn på tørt land. Vår naturlige satellitt stabiliserte også Jordens akselhelning, og la grunnlaget for at klimaet holder seg relativt konstant. Tidevannet har en enorm effekt på Jorden ved at det bremser ned vår planets rotasjon, og dermed gradvis øker lengden på dagene. For 400 millioner år siden varte ett år i omtrent 400 dager, og hver dag var bare 21,8 timer lang. Det høye tidevannet forårsaket av Månens tyngdekraft har også en effekt på Månen; det resulterer i at Månen sakte beveger seg bort fra Jorden: dens bane utvider seg med 4 cm hvert år.

Månen er den femte største satellitten i solsystemet.
Den går i bane rundt jorden med en avstand på 384 tusen kilometer. Dens diameter er en fjerdedel av jordens. Dens masse er bare en åtti-første delv av jordens. Derfor er dens tyngdekraft svakere.

Overflaten varmes opp til 130 ° C i løpet en dag, men grunnet sterk varmestråling avkjøles den ned til -160 ° C om natten.

Overflaten består hovedsakelig av vulkanske bergarter, dekket av et tykt lag av rusk. Vi kan se mørkere, underliggende bassenger, såkalte hav, og lettere, høyere platåer på månen.
Bassengene som er omringet av fjell og kratere, ble skapt av gigantiske meteorpåvirkninger. Men det vulkanske steinlaget og kraterene skapt av geologiske prosesser, viser at det også pleide å være aktive vulkaner på månen.

Så langt er månen det eneste himmellegemet bortsett fra Jorden der mennesket noensinne har satt sin fot.

Månens indre struktur er lik jordens, den består av en skorpe, en mantel og en kjerne. Den solide skorpen er 20-60 km tykk og består av vulkansk stein. Den øvre mantelen er også solid, med et delvis smeltet lag under. Mantelen har en tykkelse på 1200 km. Den ytre kjernen er ca. 300-350 km tykk og består av smeltede stoffer, mens den indre kjernen er solid og har en diameter på ca 150 km.

Relaterte tillegg

Det geografiske koordinatsystemet (grunnleggende)

Ved hjelp av det geografiske koordinatsystemets sirkler kan vi angi den eksakte...

Uranus

Uranus er en gasskjempe og er den syvende planeten fra Solen.

Saturn

Saturn er den nest største planeten i Solsystemet, og er lett gjenkjennelig med sine ringer.

Vårt astronomiske nabolag

En demonstrasjon av nære planeter, stjerner og galakser.

Månefaser

I løpet av månens omløpsbane rundt jorden, endres synligheten av dens belyste del...

Administrative divisjoner i Kina

En presentasjon av de adminstrative enhetene i Kina.

Fornybar energi

Alle kjenner til de soldrevne kalkulatorene, og roterende vindmøller. I denne videoen tar vi en...

Hav, sjø og bukter

Denne animasjonen viser jordens viktigste hav, sjøer og bukter.

Added to your cart.