Geografiske oppdagelser (15.-17. århundre)

Geografiske oppdagelser (15.-17. århundre)

Legendariske geografiske oppdagelser ved begynnelsen av den moderne tid tegnet ikke bare nye kart, men hadde også en mangfoldig påvirkning.

Historie

Nøkkelord

oppdagelse, Christopher Columbus, Bartolomeu Dias, Vasco da Gama, Amerigo Vespucci, Ferdinand Magellan, Jacques Cartier, Willem Barents, Abel Tasman, Francis Drake, Henry Hudson, Jord, Ny verden, kompass, astrolabe, Fraktkostnader, vannscooter, Stillehavet, Kapp det gode håp, nordvestpassasje, Polarregionane, kyst, Amerika, India, Afrika, Tasmania, New Zealand, Australia, portugisisk, spansk, Italiensk

Relaterte elementer

Scener

Jorden

  • Afrika
  • Nord-Amerika
  • Sør-Amerika
  • Australia
  • Atlanterhavet
  • Det indiske hav
  • Stillehavet
  • Europa
  • Asia
  • Antarktis
  • Sørishavet
  • Arktishavet

Bartolomeu Dias

  • Afrika
  • Portugal
  • India
  • Atlanterhavet
  • Kapp det gode håp

Christofer Columbus

  • Sentral-Amerika
  • India
  • Spania
  • Atlanterhavet
  • Bahamas

Vasco da Gama

  • Afrika
  • Portugal
  • India
  • Atlanterhavet
  • Det indiske hav

Amerigo Vespucci

  • Sentral-Amerika
  • Sør-Amerika
  • Atlanterhavet

Ferdinand Magellan

  • Afrika
  • Sør-Amerika
  • Spania
  • Atlanterhavet
  • Det indiske hav
  • Stillehavet
  • Filippinene
  • Magellanstredet

Jacques Cartier

  • Nord-Amerika
  • Frankrike
  • Canada
  • Atlanterhavet

Sir Francis Drake

  • Afrika
  • Nord-Amerika
  • Sentral-Amerika
  • Sør-Amerika
  • England
  • Atlanterhavet
  • Det indiske hav
  • Stillehavet

Willem Barents

  • Nederland
  • Barents- havet

Henry Hudson

  • Nord-Amerika
  • Canada
  • England
  • Atlanterhavet
  • Hudson- bukta

Abel Tasman

  • Australia
  • Tasmania
  • New Zealand
  • Det indiske hav
  • Stillehavet

Animasjon

Forteller

Den portugisiske oppdageren Bartolomeu Dias startet sin reise i 1487 etter anmodning fra kongen av Portugal. Hensikten med reisen var å finne en passasje til Det indiske hav og nå den sydlige spissen av Afrika. Ekspedisjonen var suksessfull og ble avsluttet det samme året, da oppdageren klarte å nå Kapp det gode håp som på den tiden ble sett på som møtepunktet mellom de to havene.

Den italienske oppdageren Cristofer Columbus la ut i 1492 og var sponset av den spanske kongen. Målet hans var å nå India ved å seile vestover. Selv om hans eventyrlige ekspedisjon ikke ga det ønskede resultatet, var den allikevel meget viktig. Han oppdaget nemlig det Amerikanske kontinentet som tidligere var ukjent for europeere.

Den portugisiske oppdageren Vasco Da Gama satte seil mot India i 1497. Inspirert av oppdagelser fra tidligere tiår ville han prøve å nå India ved å seile rundt Afrika. Ett år senere, i 1498, nådde han målet sitt. Slik gjorde han Henrik Sjøfarerens drøm til virkelighet.

Rundt 1500 ledet den italienske oppdageren Amerigo Vespucci flere ekspedisjoner til det nye kontinentet som hadde blitt oppdaget av Columbus. Formålet var å kartlegge kysten av dette nye kontinentet, som han kalte Den nye verden. Vespucci var den første som erklærte at det nylig oppdagede territoriet faktisk var et nytt kontinent, og derfor ble det navngitt etter ham og ikke etter Columbus.

Flåten til den portugisiske oppdageren Ferdinand Magellan la ut på sin legendariske reise i 1517 med et håp om å finne en passasje gjennom eller rundt Amerika og nå Krydderøyene ved å seile østover. Ekspedisjonen var en suksess. Flåten var den første til å seile fra Atlanterhavet til Stillehavet gjennom stredet som ble oppkalt etter oppdageren. Selv om kapteinen mistet livet på Filippinene så klarte et av skipene hans å returnere til Europa i 1522. Mannskapet på skipet ble de første til å seile jorden rundt.

Den franske oppdageren Jacques Cartier ledet flere ekspedisjoner i Nord-Amerika, i det som i dag er Canada. Han startet i 1524. Han håpet på å oppdage den legendariske Nordvestpassasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Ekspedisjonen ble en suksess, og han klarte å kartlegge området rundt elva St. Lawrence i tillegg til å etablere den første franske kolonien på det Amerikanske kontinentet.

Den engelske oppdageren Francis Drake var en pirat som ble slått til ridder under Dronning Elisabeth I. Han er kjent for sin seier over spanjolene, men også for sine sjøreiser. I 1577 la han ut fra England med sin vanlige intensjon om å rane spanske skip, men stoppet ikke der. Han krysset Atlanterhavet mens han kartla kystområdene han kom til. Han seilte rundt Sør-Amerika og nådde til og med vestkysten av Nord-Amerika. Han krysset også Stillehavet og senere Det indiske hav. I 1580 returnerte han til England, etter å ha seilt rundt Afrika og nådd Kapp det gode håp. Slik ble sjøfareren den første kapteinen til å seile jorden rundt, og skipet hans ble det andre til å fullføre en slik reise.

Den nederlandske navigatøren Willem Barents utførte tre ekspedisjoner mellom 1594 og 1597. Målet var å finne Nordøstpassasjen til Øst-Asia ved kysten av Nord-Sibir. Oppdraget var ikke suksessfullt, men han bidro i utviklingen av kartografien ved å kartlegge kysten og øyene i polarregionen.

Den engelske navigatøren Henry Hudson utforsket det arktiske havet rundt dagens Canada ved flere anledninger, med et håp om å oppdage Nordvestpassasjen. Han kartla den nordlige kysten av det amerikanske kontinentet og oppdaget elven og bukten som er oppkalt etter ham. I begynnelsen trodde Hudson at han hadde funnet den legendariske passasjen og at han hadde nådd Stillehavet, men han oppdaget snart at han hadde seilt inn til det som senere ble kalt Hudsonbukta.

Den nederlandske oppdageren Abel Tasman foretok gjentatte ekspedisjoner i Det indiske hav og Stillehavet for å kartlegge øyene der. Sjøfareren er kjent for oppdagelser gjort mellom 1642 og 1644. Han var den første europeeren til å nå New Zealand og Tasmania, som senere ble navngitt etter ham. Han kartla kysten av Australia og beskrev øyene i de to havene.

Relaterte elementer

Historien om migrasjon av mennesker

Migrasjon av mennesker startet i oldtiden.

Navigational instruments of the past

Several ingenious instruments have been invented over the centuries to help in navigating the seas.

Santa Maria (1400-tallet)

Den tremastede karakken Santa Maria var skipet Christopher Columbus brukte på sin første ekspedisjon.

Hav, sjø og bukter

Denne animasjonen viser jordens viktigste hav, sjøer og bukter.

Kolonisering og avkolonisering

Kolonimaktenes farger ble strøket av kartet av nasjonene som kjempet for å få tilbake sin uavhengighet.

Kontinenter og hav

Tørt land på Jordens overflate er delt inn i kontinenter som deles av hav.

Polynesisk katamaran

Polynesierne reiste over enorme avstander med sine spesialdesignede båter.

Darwins legendariske reise

Darwins legendariske reise ombord på HMS Beagle spilte en avgjørende rolle i utviklingen av Evolusjonsteorien.

Det geografiske koordinatsystemet (grunnleggende)

Ved hjelp av det geografiske koordinatsystemets sirkler kan vi angi den eksakte plasseringen for hvert sted på Jorden.

Interessante geografiske fakta – Samfunnsgeografi

Denne animasjonen viser noen interessante fakta om samfunnsgeografi.

Machu Picchu (15. århundre)

Den gamle inkabyen, som ligger i dagens Peru, er et Verdens Kulturarvsted.

Moderne imperier

Mange legendariske imperier har blitt bygget (og ødelagt) gjennom historiens løp.

Tenochtitlan (15. århundre)

Den praktfulle hovedstaden i det aztekiske riket forbauset selv de spanske erobrere.

Teotihuacán (4. århundre)

Byen er majestetisk selv i ruiner, og var den største og mest folkerike bosettingen i det førkolumbiske Amerika.

The Panama Canal

The Panama Canal is an artificial waterway created to shorten shipping routes between the Pacific Ocean and the Atlantic Ocean.

Verdens severdigheter

Et spill om severdigheter rundt om i verden.

American bison

The American bison is the largest land animal in North America.

Byer i verden

Denne animasjonen viser hvor de største byene i verden ligger.

Chichen Itza (1100-tallet)

Den legendariske byen fra det maya-toltekiske riket lå i det som i dag er Mexico.

Landene i Afrika

Lær om geografiske plasseringer, hovedsteder og flagg til alle verdens land gjennom øvelser i tre ulike vanskelighetsgrader.

Landene i Amerika

Lær om geografiske plasseringer, hovedsteder og flagg til alle verdens land gjennom øvelser i tre ulike vanskelighetsgrader.

Polynesisk familiebosetning (Samoa, 1400-tallet)

Arkitekturen hos tradisjonelle samoanske familiebosetninger gjenspeiler lokalbefolkningens unike kultur.

Sørstatsplantasje med slaver (USA, 1800-tallet)

Før den amerikanske borgerkrigen var det vanlig å benytte slaver på plantasjene i sørstatene.

States and cities of the USA

This animation demonstrates the states and largest cities of the USA.

Styreformer og offisielle språk

Denne animasjonen viser styreformene og de offisielle språkene i verdens land.

Det geografiske koordinatsystemet

Ved hjelp av det geografiske koordinatsystemet kan vi angi den eksakte plasseringen for hvert sted på Jorden.

Terminologi innen fysisk geografi

Denne animasjonen demonstrerer de viktigste terrengkjennetegn, overflatevann og deres relevante symboler.

Added to your cart.