Fra steinalder til jernalder

Fra steinalder til jernalder

Denne animasjonen viser øksens utvikling gjennom arkeologiske perioder.

Historie

Nøkkelord

øks, hånd øks, paleolittisk, neolittisk tid, Chalcolithic, Bronsealderen, jernalder, kopper, Ötzi, forhistorie, Steinalderen, enhet, verktøy, Pilspiss, øksen, hakke, armbånd, skraper, spydspiss, pilen kogger, Pil, gryte, smykker, sverd, våpen, livsstil, historie

Relaterte elementer

Scener

Øksens utvikling

  • Paleolittisk - Tidlig steinalder, en periode som startet for rundt 2,5 millioner år siden og varte frem til rundt 10 000 år f.Kr.
  • Mesolittisk - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 10 000 f.Kr og 7000 f.Kr.
  • Neolittisk tid - Polert steinalder, omtrent mellom 7000 f.Kr og 4500 f.Kr.
  • Kobberalder - Også kjent som æneolitikum. Perioden varte fra rundt 4500 f.Kr til 3300 f.Kr.
  • Bronsealder - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 3300 f.Kr og 1200 f.Kr.
  • Jernalder - En arkeologisk tidsperiode som startet rundt 1200 f.Kr.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • skrape - Et kuttet steinredskap som ble brukt til å rense dyreskinn.
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • nål - Laget av bein, de ble brukt til å lage klær og hull i skinn.
  • øksehode - Det ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker, før man polerte kantene.
  • tau - Det var laget av plantefibre eller dyresener. Det ble brukt til å feste øksehodet til skaftet.
  • skaft - Det ble laget av tre. Øksehodet var enten festet til siden av skaftet eller på toppen, ved å splitte det og sette inn hodet mellom de to delene.
  • øksehode
  • steinøks
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • kniv - Kuttede steinkniver med tynne og skarpe kanter. De ble brukt til å skjære kjøtt, kutte skinn og tre.
  • tau
  • hull
  • skaft
  • polert øksehode i stein med hull
  • polert øksehode i stein
  • polerte steinøkser - De ble laget i flere varianter. En av de vanligste typene var laget med et treskaft som var splittet i toppen, hvor hodet var festet mellom delene med et tau av plantefibre. I den andre typen ble et hull (et øye) boret i hodet, før skaftet ble satt inn i det. Hodet var sikret med en kile.
  • hakkehode - Et polert steinhode.
  • hakke - Den er like gammel som selve landbruket. Det polerte, flate hodet var festet til treskaftet med plantefibre.
  • hornhakke - hode - Gevir og horn fra dyr som var drept av jegere ble brukt til å lage verktøy. Hornhakker var vanlige verktøy i denne perioden.
  • øksehode - Baksiden av kobberøksens hode var foldet bakover for bedre grep på skaftet.
  • flat kobberøks - Hodet var laget av kobber og ble festet til treskaftet med plantefibre.
  • hode
  • tau
  • skaft
  • flat kobberøks
  • spydspiss - Spyd- og pilspisser ble vanligvis laget av kobber i denne perioden. Skaftet ble satt inn i den hule enden av hodet, før det ble festet med plantefibre eller lærreimer som ble strukket gjennom en ring ved kanten av hodet.
  • armbånd - Smykker ble også laget av kobber.
  • øksehode
  • kappe - Den ble vevet av tørket gress.
  • pilkogger - Den var laget av lær og ble brukt til å oppbevare piler i.
  • piler - Skaftene var laget av krossvedskudd, pilspissene av flintstein. Pilspissene ble limt til skaftene med bjørkenever.
  • bue - Den ble hugget fra stammen til et barlindtre. Den var omtrent 180 cm lang og hadde en rekkevidde på rundt 30-50 m.
  • Ötzi - Ismannen, også spøkefullt kalt homo tyrolensis, som levde for rundt 5300 år siden, i tidlig kobberalder. Hans mumie ble funnet den 19 september 1991 i Ötztal-Alpene i Tirol, på grensen mellom Østerrike og Italia på 3210 meters høyde. Han er verdens eldste fullstendig bevarte mumie. Da han døde var han sannsynligvis rundt 45 år gammel, 158 cm høy og veide rundt 50 kg.
  • lue - Den var laget av bjørneskinn med en lærreim festet til den.
  • øks - Det 9,5 cm lange hodet var laget av kobber og festet til et 60 cm langt treskaft.
  • benvarmere - Man hadde disse på bena, bundet med lærreimer.
  • sko - Sålene var laget av bjørneskinn, mens den øvre delen var laget av hjorteskinn. Høy ble pakket rundt foten i skoen, for å gi isolasjon og polstring.
  • hakke - Den kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • hakke - Hakken av bronse kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • kar - Bronsekar med håndtak, et bevis på videreutviklet håndverk.
  • smykker - Ofte spiralformet, de ble brukt som smykker eller til å dekorere klær med.
  • jernøks - Disse redskapene dukket opp i sen jernalder og ble utbredt i antikkens Roma. De blir fortsatt brukt i dag.
  • hode
  • skaft
  • hull
  • hjelm
  • jernøks
  • øksehode
  • sverd

Paleolittisk

  • Paleolittisk - Tidlig steinalder, en periode som startet for rundt 2,5 millioner år siden og varte frem til rundt 10 000 år f.Kr.
  • Mesolittisk - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 10 000 f.Kr og 7000 f.Kr.
  • Neolittisk tid - Polert steinalder, omtrent mellom 7000 f.Kr og 4500 f.Kr.
  • Kobberalder - Også kjent som æneolitikum. Perioden varte fra rundt 4500 f.Kr til 3300 f.Kr.
  • Bronsealder - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 3300 f.Kr og 1200 f.Kr.
  • Jernalder - En arkeologisk tidsperiode som startet rundt 1200 f.Kr.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • skrape - Et kuttet steinredskap som ble brukt til å rense dyreskinn.
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • nål - Laget av bein, de ble brukt til å lage klær og hull i skinn.
  • øksehode - Det ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker, før man polerte kantene.
  • tau - Det var laget av plantefibre eller dyresener. Det ble brukt til å feste øksehodet til skaftet.
  • skaft - Det ble laget av tre. Øksehodet var enten festet til siden av skaftet eller på toppen, ved å splitte det og sette inn hodet mellom de to delene.
  • øksehode
  • steinøks
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • kniv - Kuttede steinkniver med tynne og skarpe kanter. De ble brukt til å skjære kjøtt, kutte skinn og tre.
  • tau
  • hull
  • skaft
  • polert øksehode i stein med hull
  • polert øksehode i stein
  • polerte steinøkser - De ble laget i flere varianter. En av de vanligste typene var laget med et treskaft som var splittet i toppen, hvor hodet var festet mellom delene med et tau av plantefibre. I den andre typen ble et hull (et øye) boret i hodet, før skaftet ble satt inn i det. Hodet var sikret med en kile.
  • hakkehode - Et polert steinhode.
  • hakke - Den er like gammel som selve landbruket. Det polerte, flate hodet var festet til treskaftet med plantefibre.
  • hornhakke - hode - Gevir og horn fra dyr som var drept av jegere ble brukt til å lage verktøy. Hornhakker var vanlige verktøy i denne perioden.
  • øksehode - Baksiden av kobberøksens hode var foldet bakover for bedre grep på skaftet.
  • flat kobberøks - Hodet var laget av kobber og ble festet til treskaftet med plantefibre.
  • hode
  • tau
  • skaft
  • flat kobberøks
  • spydspiss - Spyd- og pilspisser ble vanligvis laget av kobber i denne perioden. Skaftet ble satt inn i den hule enden av hodet, før det ble festet med plantefibre eller lærreimer som ble strukket gjennom en ring ved kanten av hodet.
  • armbånd - Smykker ble også laget av kobber.
  • øksehode
  • kappe - Den ble vevet av tørket gress.
  • pilkogger - Den var laget av lær og ble brukt til å oppbevare piler i.
  • piler - Skaftene var laget av krossvedskudd, pilspissene av flintstein. Pilspissene ble limt til skaftene med bjørkenever.
  • bue - Den ble hugget fra stammen til et barlindtre. Den var omtrent 180 cm lang og hadde en rekkevidde på rundt 30-50 m.
  • Ötzi - Ismannen, også spøkefullt kalt homo tyrolensis, som levde for rundt 5300 år siden, i tidlig kobberalder. Hans mumie ble funnet den 19 september 1991 i Ötztal-Alpene i Tirol, på grensen mellom Østerrike og Italia på 3210 meters høyde. Han er verdens eldste fullstendig bevarte mumie. Da han døde var han sannsynligvis rundt 45 år gammel, 158 cm høy og veide rundt 50 kg.
  • lue - Den var laget av bjørneskinn med en lærreim festet til den.
  • øks - Det 9,5 cm lange hodet var laget av kobber og festet til et 60 cm langt treskaft.
  • benvarmere - Man hadde disse på bena, bundet med lærreimer.
  • sko - Sålene var laget av bjørneskinn, mens den øvre delen var laget av hjorteskinn. Høy ble pakket rundt foten i skoen, for å gi isolasjon og polstring.
  • hakke - Den kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • hakke - Hakken av bronse kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • kar - Bronsekar med håndtak, et bevis på videreutviklet håndverk.
  • smykker - Ofte spiralformet, de ble brukt som smykker eller til å dekorere klær med.
  • jernøks - Disse redskapene dukket opp i sen jernalder og ble utbredt i antikkens Roma. De blir fortsatt brukt i dag.
  • hode
  • skaft
  • hull
  • hjelm
  • jernøks
  • øksehode
  • sverd

Mesolittisk

  • Paleolittisk - Tidlig steinalder, en periode som startet for rundt 2,5 millioner år siden og varte frem til rundt 10 000 år f.Kr.
  • Mesolittisk - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 10 000 f.Kr og 7000 f.Kr.
  • Neolittisk tid - Polert steinalder, omtrent mellom 7000 f.Kr og 4500 f.Kr.
  • Kobberalder - Også kjent som æneolitikum. Perioden varte fra rundt 4500 f.Kr til 3300 f.Kr.
  • Bronsealder - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 3300 f.Kr og 1200 f.Kr.
  • Jernalder - En arkeologisk tidsperiode som startet rundt 1200 f.Kr.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • skrape - Et kuttet steinredskap som ble brukt til å rense dyreskinn.
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • nål - Laget av bein, de ble brukt til å lage klær og hull i skinn.
  • øksehode - Det ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker, før man polerte kantene.
  • tau - Det var laget av plantefibre eller dyresener. Det ble brukt til å feste øksehodet til skaftet.
  • skaft - Det ble laget av tre. Øksehodet var enten festet til siden av skaftet eller på toppen, ved å splitte det og sette inn hodet mellom de to delene.
  • øksehode
  • steinøks
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • kniv - Kuttede steinkniver med tynne og skarpe kanter. De ble brukt til å skjære kjøtt, kutte skinn og tre.
  • tau
  • hull
  • skaft
  • polert øksehode i stein med hull
  • polert øksehode i stein
  • polerte steinøkser - De ble laget i flere varianter. En av de vanligste typene var laget med et treskaft som var splittet i toppen, hvor hodet var festet mellom delene med et tau av plantefibre. I den andre typen ble et hull (et øye) boret i hodet, før skaftet ble satt inn i det. Hodet var sikret med en kile.
  • hakkehode - Et polert steinhode.
  • hakke - Den er like gammel som selve landbruket. Det polerte, flate hodet var festet til treskaftet med plantefibre.
  • hornhakke - hode - Gevir og horn fra dyr som var drept av jegere ble brukt til å lage verktøy. Hornhakker var vanlige verktøy i denne perioden.
  • øksehode - Baksiden av kobberøksens hode var foldet bakover for bedre grep på skaftet.
  • flat kobberøks - Hodet var laget av kobber og ble festet til treskaftet med plantefibre.
  • hode
  • tau
  • skaft
  • flat kobberøks
  • spydspiss - Spyd- og pilspisser ble vanligvis laget av kobber i denne perioden. Skaftet ble satt inn i den hule enden av hodet, før det ble festet med plantefibre eller lærreimer som ble strukket gjennom en ring ved kanten av hodet.
  • armbånd - Smykker ble også laget av kobber.
  • øksehode
  • kappe - Den ble vevet av tørket gress.
  • pilkogger - Den var laget av lær og ble brukt til å oppbevare piler i.
  • piler - Skaftene var laget av krossvedskudd, pilspissene av flintstein. Pilspissene ble limt til skaftene med bjørkenever.
  • bue - Den ble hugget fra stammen til et barlindtre. Den var omtrent 180 cm lang og hadde en rekkevidde på rundt 30-50 m.
  • Ötzi - Ismannen, også spøkefullt kalt homo tyrolensis, som levde for rundt 5300 år siden, i tidlig kobberalder. Hans mumie ble funnet den 19 september 1991 i Ötztal-Alpene i Tirol, på grensen mellom Østerrike og Italia på 3210 meters høyde. Han er verdens eldste fullstendig bevarte mumie. Da han døde var han sannsynligvis rundt 45 år gammel, 158 cm høy og veide rundt 50 kg.
  • lue - Den var laget av bjørneskinn med en lærreim festet til den.
  • øks - Det 9,5 cm lange hodet var laget av kobber og festet til et 60 cm langt treskaft.
  • benvarmere - Man hadde disse på bena, bundet med lærreimer.
  • sko - Sålene var laget av bjørneskinn, mens den øvre delen var laget av hjorteskinn. Høy ble pakket rundt foten i skoen, for å gi isolasjon og polstring.
  • hakke - Den kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • hakke - Hakken av bronse kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • kar - Bronsekar med håndtak, et bevis på videreutviklet håndverk.
  • smykker - Ofte spiralformet, de ble brukt som smykker eller til å dekorere klær med.
  • jernøks - Disse redskapene dukket opp i sen jernalder og ble utbredt i antikkens Roma. De blir fortsatt brukt i dag.
  • hode
  • skaft
  • hull
  • hjelm
  • jernøks
  • øksehode
  • sverd

Neolittisk tid

  • Paleolittisk - Tidlig steinalder, en periode som startet for rundt 2,5 millioner år siden og varte frem til rundt 10 000 år f.Kr.
  • Mesolittisk - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 10 000 f.Kr og 7000 f.Kr.
  • Neolittisk tid - Polert steinalder, omtrent mellom 7000 f.Kr og 4500 f.Kr.
  • Kobberalder - Også kjent som æneolitikum. Perioden varte fra rundt 4500 f.Kr til 3300 f.Kr.
  • Bronsealder - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 3300 f.Kr og 1200 f.Kr.
  • Jernalder - En arkeologisk tidsperiode som startet rundt 1200 f.Kr.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • skrape - Et kuttet steinredskap som ble brukt til å rense dyreskinn.
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • nål - Laget av bein, de ble brukt til å lage klær og hull i skinn.
  • øksehode - Det ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker, før man polerte kantene.
  • tau - Det var laget av plantefibre eller dyresener. Det ble brukt til å feste øksehodet til skaftet.
  • skaft - Det ble laget av tre. Øksehodet var enten festet til siden av skaftet eller på toppen, ved å splitte det og sette inn hodet mellom de to delene.
  • øksehode
  • steinøks
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • kniv - Kuttede steinkniver med tynne og skarpe kanter. De ble brukt til å skjære kjøtt, kutte skinn og tre.
  • tau
  • hull
  • skaft
  • polert øksehode i stein med hull
  • polert øksehode i stein
  • polerte steinøkser - De ble laget i flere varianter. En av de vanligste typene var laget med et treskaft som var splittet i toppen, hvor hodet var festet mellom delene med et tau av plantefibre. I den andre typen ble et hull (et øye) boret i hodet, før skaftet ble satt inn i det. Hodet var sikret med en kile.
  • hakkehode - Et polert steinhode.
  • hakke - Den er like gammel som selve landbruket. Det polerte, flate hodet var festet til treskaftet med plantefibre.
  • hornhakke - hode - Gevir og horn fra dyr som var drept av jegere ble brukt til å lage verktøy. Hornhakker var vanlige verktøy i denne perioden.
  • øksehode - Baksiden av kobberøksens hode var foldet bakover for bedre grep på skaftet.
  • flat kobberøks - Hodet var laget av kobber og ble festet til treskaftet med plantefibre.
  • hode
  • tau
  • skaft
  • flat kobberøks
  • spydspiss - Spyd- og pilspisser ble vanligvis laget av kobber i denne perioden. Skaftet ble satt inn i den hule enden av hodet, før det ble festet med plantefibre eller lærreimer som ble strukket gjennom en ring ved kanten av hodet.
  • armbånd - Smykker ble også laget av kobber.
  • øksehode
  • kappe - Den ble vevet av tørket gress.
  • pilkogger - Den var laget av lær og ble brukt til å oppbevare piler i.
  • piler - Skaftene var laget av krossvedskudd, pilspissene av flintstein. Pilspissene ble limt til skaftene med bjørkenever.
  • bue - Den ble hugget fra stammen til et barlindtre. Den var omtrent 180 cm lang og hadde en rekkevidde på rundt 30-50 m.
  • Ötzi - Ismannen, også spøkefullt kalt homo tyrolensis, som levde for rundt 5300 år siden, i tidlig kobberalder. Hans mumie ble funnet den 19 september 1991 i Ötztal-Alpene i Tirol, på grensen mellom Østerrike og Italia på 3210 meters høyde. Han er verdens eldste fullstendig bevarte mumie. Da han døde var han sannsynligvis rundt 45 år gammel, 158 cm høy og veide rundt 50 kg.
  • lue - Den var laget av bjørneskinn med en lærreim festet til den.
  • øks - Det 9,5 cm lange hodet var laget av kobber og festet til et 60 cm langt treskaft.
  • benvarmere - Man hadde disse på bena, bundet med lærreimer.
  • sko - Sålene var laget av bjørneskinn, mens den øvre delen var laget av hjorteskinn. Høy ble pakket rundt foten i skoen, for å gi isolasjon og polstring.
  • hakke - Den kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • hakke - Hakken av bronse kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • kar - Bronsekar med håndtak, et bevis på videreutviklet håndverk.
  • smykker - Ofte spiralformet, de ble brukt som smykker eller til å dekorere klær med.
  • jernøks - Disse redskapene dukket opp i sen jernalder og ble utbredt i antikkens Roma. De blir fortsatt brukt i dag.
  • hode
  • skaft
  • hull
  • hjelm
  • jernøks
  • øksehode
  • sverd

Kobberalder

  • Paleolittisk - Tidlig steinalder, en periode som startet for rundt 2,5 millioner år siden og varte frem til rundt 10 000 år f.Kr.
  • Mesolittisk - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 10 000 f.Kr og 7000 f.Kr.
  • Neolittisk tid - Polert steinalder, omtrent mellom 7000 f.Kr og 4500 f.Kr.
  • Kobberalder - Også kjent som æneolitikum. Perioden varte fra rundt 4500 f.Kr til 3300 f.Kr.
  • Bronsealder - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 3300 f.Kr og 1200 f.Kr.
  • Jernalder - En arkeologisk tidsperiode som startet rundt 1200 f.Kr.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • skrape - Et kuttet steinredskap som ble brukt til å rense dyreskinn.
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • nål - Laget av bein, de ble brukt til å lage klær og hull i skinn.
  • øksehode - Det ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker, før man polerte kantene.
  • tau - Det var laget av plantefibre eller dyresener. Det ble brukt til å feste øksehodet til skaftet.
  • skaft - Det ble laget av tre. Øksehodet var enten festet til siden av skaftet eller på toppen, ved å splitte det og sette inn hodet mellom de to delene.
  • øksehode
  • steinøks
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • kniv - Kuttede steinkniver med tynne og skarpe kanter. De ble brukt til å skjære kjøtt, kutte skinn og tre.
  • tau
  • hull
  • skaft
  • polert øksehode i stein med hull
  • polert øksehode i stein
  • polerte steinøkser - De ble laget i flere varianter. En av de vanligste typene var laget med et treskaft som var splittet i toppen, hvor hodet var festet mellom delene med et tau av plantefibre. I den andre typen ble et hull (et øye) boret i hodet, før skaftet ble satt inn i det. Hodet var sikret med en kile.
  • hakkehode - Et polert steinhode.
  • hakke - Den er like gammel som selve landbruket. Det polerte, flate hodet var festet til treskaftet med plantefibre.
  • hornhakke - hode - Gevir og horn fra dyr som var drept av jegere ble brukt til å lage verktøy. Hornhakker var vanlige verktøy i denne perioden.
  • øksehode - Baksiden av kobberøksens hode var foldet bakover for bedre grep på skaftet.
  • flat kobberøks - Hodet var laget av kobber og ble festet til treskaftet med plantefibre.
  • hode
  • tau
  • skaft
  • flat kobberøks
  • spydspiss - Spyd- og pilspisser ble vanligvis laget av kobber i denne perioden. Skaftet ble satt inn i den hule enden av hodet, før det ble festet med plantefibre eller lærreimer som ble strukket gjennom en ring ved kanten av hodet.
  • armbånd - Smykker ble også laget av kobber.
  • øksehode
  • kappe - Den ble vevet av tørket gress.
  • pilkogger - Den var laget av lær og ble brukt til å oppbevare piler i.
  • piler - Skaftene var laget av krossvedskudd, pilspissene av flintstein. Pilspissene ble limt til skaftene med bjørkenever.
  • bue - Den ble hugget fra stammen til et barlindtre. Den var omtrent 180 cm lang og hadde en rekkevidde på rundt 30-50 m.
  • Ötzi - Ismannen, også spøkefullt kalt homo tyrolensis, som levde for rundt 5300 år siden, i tidlig kobberalder. Hans mumie ble funnet den 19 september 1991 i Ötztal-Alpene i Tirol, på grensen mellom Østerrike og Italia på 3210 meters høyde. Han er verdens eldste fullstendig bevarte mumie. Da han døde var han sannsynligvis rundt 45 år gammel, 158 cm høy og veide rundt 50 kg.
  • lue - Den var laget av bjørneskinn med en lærreim festet til den.
  • øks - Det 9,5 cm lange hodet var laget av kobber og festet til et 60 cm langt treskaft.
  • benvarmere - Man hadde disse på bena, bundet med lærreimer.
  • sko - Sålene var laget av bjørneskinn, mens den øvre delen var laget av hjorteskinn. Høy ble pakket rundt foten i skoen, for å gi isolasjon og polstring.
  • hakke - Den kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • hakke - Hakken av bronse kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • kar - Bronsekar med håndtak, et bevis på videreutviklet håndverk.
  • smykker - Ofte spiralformet, de ble brukt som smykker eller til å dekorere klær med.
  • jernøks - Disse redskapene dukket opp i sen jernalder og ble utbredt i antikkens Roma. De blir fortsatt brukt i dag.
  • hode
  • skaft
  • hull
  • hjelm
  • jernøks
  • øksehode
  • sverd

Bronsealder

  • Paleolittisk - Tidlig steinalder, en periode som startet for rundt 2,5 millioner år siden og varte frem til rundt 10 000 år f.Kr.
  • Mesolittisk - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 10 000 f.Kr og 7000 f.Kr.
  • Neolittisk tid - Polert steinalder, omtrent mellom 7000 f.Kr og 4500 f.Kr.
  • Kobberalder - Også kjent som æneolitikum. Perioden varte fra rundt 4500 f.Kr til 3300 f.Kr.
  • Bronsealder - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 3300 f.Kr og 1200 f.Kr.
  • Jernalder - En arkeologisk tidsperiode som startet rundt 1200 f.Kr.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • skrape - Et kuttet steinredskap som ble brukt til å rense dyreskinn.
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • nål - Laget av bein, de ble brukt til å lage klær og hull i skinn.
  • øksehode - Det ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker, før man polerte kantene.
  • tau - Det var laget av plantefibre eller dyresener. Det ble brukt til å feste øksehodet til skaftet.
  • skaft - Det ble laget av tre. Øksehodet var enten festet til siden av skaftet eller på toppen, ved å splitte det og sette inn hodet mellom de to delene.
  • øksehode
  • steinøks
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • kniv - Kuttede steinkniver med tynne og skarpe kanter. De ble brukt til å skjære kjøtt, kutte skinn og tre.
  • tau
  • hull
  • skaft
  • polert øksehode i stein med hull
  • polert øksehode i stein
  • polerte steinøkser - De ble laget i flere varianter. En av de vanligste typene var laget med et treskaft som var splittet i toppen, hvor hodet var festet mellom delene med et tau av plantefibre. I den andre typen ble et hull (et øye) boret i hodet, før skaftet ble satt inn i det. Hodet var sikret med en kile.
  • hakkehode - Et polert steinhode.
  • hakke - Den er like gammel som selve landbruket. Det polerte, flate hodet var festet til treskaftet med plantefibre.
  • hornhakke - hode - Gevir og horn fra dyr som var drept av jegere ble brukt til å lage verktøy. Hornhakker var vanlige verktøy i denne perioden.
  • øksehode - Baksiden av kobberøksens hode var foldet bakover for bedre grep på skaftet.
  • flat kobberøks - Hodet var laget av kobber og ble festet til treskaftet med plantefibre.
  • hode
  • tau
  • skaft
  • flat kobberøks
  • spydspiss - Spyd- og pilspisser ble vanligvis laget av kobber i denne perioden. Skaftet ble satt inn i den hule enden av hodet, før det ble festet med plantefibre eller lærreimer som ble strukket gjennom en ring ved kanten av hodet.
  • armbånd - Smykker ble også laget av kobber.
  • øksehode
  • kappe - Den ble vevet av tørket gress.
  • pilkogger - Den var laget av lær og ble brukt til å oppbevare piler i.
  • piler - Skaftene var laget av krossvedskudd, pilspissene av flintstein. Pilspissene ble limt til skaftene med bjørkenever.
  • bue - Den ble hugget fra stammen til et barlindtre. Den var omtrent 180 cm lang og hadde en rekkevidde på rundt 30-50 m.
  • Ötzi - Ismannen, også spøkefullt kalt homo tyrolensis, som levde for rundt 5300 år siden, i tidlig kobberalder. Hans mumie ble funnet den 19 september 1991 i Ötztal-Alpene i Tirol, på grensen mellom Østerrike og Italia på 3210 meters høyde. Han er verdens eldste fullstendig bevarte mumie. Da han døde var han sannsynligvis rundt 45 år gammel, 158 cm høy og veide rundt 50 kg.
  • lue - Den var laget av bjørneskinn med en lærreim festet til den.
  • øks - Det 9,5 cm lange hodet var laget av kobber og festet til et 60 cm langt treskaft.
  • benvarmere - Man hadde disse på bena, bundet med lærreimer.
  • sko - Sålene var laget av bjørneskinn, mens den øvre delen var laget av hjorteskinn. Høy ble pakket rundt foten i skoen, for å gi isolasjon og polstring.
  • hakke - Den kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • hakke - Hakken av bronse kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • kar - Bronsekar med håndtak, et bevis på videreutviklet håndverk.
  • smykker - Ofte spiralformet, de ble brukt som smykker eller til å dekorere klær med.
  • jernøks - Disse redskapene dukket opp i sen jernalder og ble utbredt i antikkens Roma. De blir fortsatt brukt i dag.
  • hode
  • skaft
  • hull
  • hjelm
  • jernøks
  • øksehode
  • sverd

Jernalder

  • Paleolittisk - Tidlig steinalder, en periode som startet for rundt 2,5 millioner år siden og varte frem til rundt 10 000 år f.Kr.
  • Mesolittisk - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 10 000 f.Kr og 7000 f.Kr.
  • Neolittisk tid - Polert steinalder, omtrent mellom 7000 f.Kr og 4500 f.Kr.
  • Kobberalder - Også kjent som æneolitikum. Perioden varte fra rundt 4500 f.Kr til 3300 f.Kr.
  • Bronsealder - En arkeologisk tidsperiode omtrent mellom år 3300 f.Kr og 1200 f.Kr.
  • Jernalder - En arkeologisk tidsperiode som startet rundt 1200 f.Kr.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • håndøks - Et dråpeformet verktøy som ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker. Det var et mye brukt verktøy.
  • skrape - Et kuttet steinredskap som ble brukt til å rense dyreskinn.
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • nål - Laget av bein, de ble brukt til å lage klær og hull i skinn.
  • øksehode - Det ble laget ved å hakke av flak fra steinstykker, før man polerte kantene.
  • tau - Det var laget av plantefibre eller dyresener. Det ble brukt til å feste øksehodet til skaftet.
  • skaft - Det ble laget av tre. Øksehodet var enten festet til siden av skaftet eller på toppen, ved å splitte det og sette inn hodet mellom de to delene.
  • øksehode
  • steinøks
  • pilspiss - Kuttede pilspisser av stein ble festet til skaftene med dyresener eller plantefibre.
  • kniv - Kuttede steinkniver med tynne og skarpe kanter. De ble brukt til å skjære kjøtt, kutte skinn og tre.
  • tau
  • hull
  • skaft
  • polert øksehode i stein med hull
  • polert øksehode i stein
  • polerte steinøkser - De ble laget i flere varianter. En av de vanligste typene var laget med et treskaft som var splittet i toppen, hvor hodet var festet mellom delene med et tau av plantefibre. I den andre typen ble et hull (et øye) boret i hodet, før skaftet ble satt inn i det. Hodet var sikret med en kile.
  • hakkehode - Et polert steinhode.
  • hakke - Den er like gammel som selve landbruket. Det polerte, flate hodet var festet til treskaftet med plantefibre.
  • hornhakke - hode - Gevir og horn fra dyr som var drept av jegere ble brukt til å lage verktøy. Hornhakker var vanlige verktøy i denne perioden.
  • øksehode - Baksiden av kobberøksens hode var foldet bakover for bedre grep på skaftet.
  • flat kobberøks - Hodet var laget av kobber og ble festet til treskaftet med plantefibre.
  • hode
  • tau
  • skaft
  • flat kobberøks
  • spydspiss - Spyd- og pilspisser ble vanligvis laget av kobber i denne perioden. Skaftet ble satt inn i den hule enden av hodet, før det ble festet med plantefibre eller lærreimer som ble strukket gjennom en ring ved kanten av hodet.
  • armbånd - Smykker ble også laget av kobber.
  • øksehode
  • kappe - Den ble vevet av tørket gress.
  • pilkogger - Den var laget av lær og ble brukt til å oppbevare piler i.
  • piler - Skaftene var laget av krossvedskudd, pilspissene av flintstein. Pilspissene ble limt til skaftene med bjørkenever.
  • bue - Den ble hugget fra stammen til et barlindtre. Den var omtrent 180 cm lang og hadde en rekkevidde på rundt 30-50 m.
  • Ötzi - Ismannen, også spøkefullt kalt homo tyrolensis, som levde for rundt 5300 år siden, i tidlig kobberalder. Hans mumie ble funnet den 19 september 1991 i Ötztal-Alpene i Tirol, på grensen mellom Østerrike og Italia på 3210 meters høyde. Han er verdens eldste fullstendig bevarte mumie. Da han døde var han sannsynligvis rundt 45 år gammel, 158 cm høy og veide rundt 50 kg.
  • lue - Den var laget av bjørneskinn med en lærreim festet til den.
  • øks - Det 9,5 cm lange hodet var laget av kobber og festet til et 60 cm langt treskaft.
  • benvarmere - Man hadde disse på bena, bundet med lærreimer.
  • sko - Sålene var laget av bjørneskinn, mens den øvre delen var laget av hjorteskinn. Høy ble pakket rundt foten i skoen, for å gi isolasjon og polstring.
  • hakke - Den kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • hakke - Hakken av bronse kunne brukes til flere formål (f.eks gruvedrift, hugge ned trær). Skaftet ble klemt fast i et hull som var boret inn i øksehodet.
  • hakkehode - Hakkehode av bronse, med to blader overfor hverandre.
  • hulegget øks - En avansert type øks, som dukket opp i sen bronsealder. Bladet var var bredere enn basen. Øksehodet var hult; det ble brukt som en sokkel for det buede treskaftet.
  • hult øksehode - Det var en liten ring på kanten av det hule øksehodet; tauet ble tredd gjennom den for å feste hodet til skaftet. Økser kunne også henges opp i bunter ved hjelp av denne ringen.
  • kar - Bronsekar med håndtak, et bevis på videreutviklet håndverk.
  • smykker - Ofte spiralformet, de ble brukt som smykker eller til å dekorere klær med.
  • jernøks - Disse redskapene dukket opp i sen jernalder og ble utbredt i antikkens Roma. De blir fortsatt brukt i dag.
  • hode
  • skaft
  • hull
  • hjelm
  • jernøks
  • øksehode
  • sverd

Animasjon

Forteller

Menneskehetens historie kan deles inn i arkeologiske perioder, basert på hvilket materiale de vanligste redskapene man brukte i den perioden var laget av, samt teknikken man brukte for å lage dem. I motsetning til historiske perioder har arkeologiske perioder vanligvis ikke klare grenser, de kan også variere etter region. Oversikten over utviklingen av visse verktøyene kan også gi et godt bilde av menneskehetens utvikling.

Den tidligste arkeologiske perioden kalles steinalderen, som inkluderer paleolittisk, mesolitisk og neolittisk tid.

Under paleolitikum ble verktøy vanligvis laget av stein ved hjelp av kutting. Det viktigste verktøyet i denne perioden var den allsidige håndøksen.

Steinpolering dukket opp i perioden mesolitikum, men det var ikke før i neolittisk tid at de mer sofistikerte polerte steinredskapene ble laget.

Et av de mest velutviklede verktøyene som ble laget av neolittiske håndverkere var den polerte steinøksen med et hull boret gjennom hodet.

Steinalderen ble etterfulgt av perioder som karakteriseres ved benyttelsen av ulike metaller. I begynnelsen var det stein og kobber som var det ledende materialet for verktøy, senere brukte man en legering av sistnevnte, bronse, og deretter jern.

Ötzi, ismannen som levde i kobberalderen, eller æneolitikum, brukte allerede kobberverktøy.

Den tidligste typen kobberlegeringer var tinnbronse, hvor kobber ble tilsatt tinn. Det mest brukte redskapet i den sene bronsealderen var den huleggede øksen.

Den arkeologiske jernalderen kom etter bronsealderen og blir generelt ansett å ha vart omtrent til begynnelsen av den historiske middelalderen. Nøyaktig tidspunkt og kontekst varierer imidlertid avhengig av kultur og geografisk område. I denne perioden dominerte verktøy laget av jern. Jernøksen, som var typisk for denne perioden, er fortsatt blant de mest brukte redskapene.

Relaterte elementer

Neolittiske bosetninger

Som et resultat av de revolusjonære framskrittene i neolittisk tid, ble menneskelige samfunn etablert i de første varige bosetningene.

Ötzi, ismannen

De mumifiserte levningene av en mann som sannsynligvis levde i kobberalderen ble funnet i en isbre i Alpene.

Paleolitisk hule

De første bostedene i menneskehetens historie gir mye informasjon om våre forfedres livsstil.

Arkeologisk utgraving (grophus)

Store byggeplasser gir arkeologer på jakt etter artefakter mye arbeid.

Bystaten Ur (2000-tallet f.Kr)

Oldtidsbyen som lå nær elven Eufrat var et viktig senter for sumerisk kultur.

Hunebeds

These special dolmens located in present-day Netherlands were built about 5,000 years ago.

Megalithic cultures in Europe

Structures consisting of enormous stone blocks, dating back thousands of years, are monuments of megalithic cultures.

Menneskets evolusjon

Hjernen og hodeskallen har gjennomgått store endringer i løpet av menneskets utvikling.

Noahs Ark

I følge Bibelen ble Noa beordret av Gud til å bygge en stort farkost for å redde familien hans og dyrene fra syndfloden.

Stonehenge (Storbritannia, Bronsealderen)

Det verdensberømte monumentet i England utgjør fortsatt et mysterium for arkeologer.

Ullhåret mammut

Utdødd snabeldyr nært knyttet til dagens elefanter, ofte jaktet på av forhistoriske mennesker.

Utbredelsen av Homo sapiens på Jorden

Det "kloke menneske" har sitt opphav i Afrika og spredte seg derfra til de fleste kontinentene.

De egyptiske pyramidene (Giza, 26. århundre f.Kr.)

Giza nekropolis er det eneste av de gamle underverkene som fremdeles er intakt.

Homo erectus

"Det oppreiste menneske" benyttet redskaper og kunne lage ild.

Jernmetallurgi (grunnleggende)

Råjern fremstilles av jernmalm i jernsmelteverk.

Jernmetallurgi (middels)

Råjern fremstilles av jernmalm i jernsmelteverk.

Ziggurat (Ur, 2000-tallet f.Kr.)

Ziggurater var typiske trappepyramider som ble brukt som templer i antikkens Mesopotamia.

Metaller

Metallatomer danner en vanlig gitterstruktur.

Middelaldersk smie

Smeders arbeid - et av de første yrkene i historien - ble enda viktigere i middelalderen.

Added to your cart.