Det geografiske koordinatsystemet

Det geografiske koordinatsystemet

Ved hjelp av det geografiske koordinatsystemet kan vi angi den eksakte plasseringen for hvert sted på Jorden.

Geografi

Nøkkelord

geografiske koordinater, linje av breddegrad, lengdegrad, nordlige halvkule, Sørlige halvkule, Jord, vestlige halvkule, østlige halvkule, store linjene i breddegrad, Internasjonal datolinje, Polarsirkelen, Krepsens vendekrets, Ekvator, Stenbukkens vendekrets, sørlige polarsirkelen, Koordinatsystem, geografi

Relaterte elementer

Scener

Breddegrader

Startpunkt: 0° = Ekvator
Halvkuler: nordlige halvkule, sørlige halvkule
Retning: øst-vest
Omkrets/lengde: kortere mot polene
Relativ posisjon til hverandre: parallelle med hverandre
Antall: 90° i nord og sør; hele sirkler

Lengdegrader

Startpunkt: 0° = Nullmeridianen
Halvkuler: østre halvkule, vestre halvkule
Retning: nord-sør
Omkrets/lengde: like
Relativ posisjon til hverandre: konvergent, de krysser hverandre ved polene
Antall: 180° til øst og vest; halvsirkler

Definisjoner:

Det geografiske koordinatsystemet: Systemet av sirkler med breddegrader og lengdegrader på jordkloden, det gjør at vi kan angi den eksakte plasseringen for hvert sted på Jorden.

Breddegrader: Komponenter av det geografiske koordinatsystemet, tenkte sirkler på Jordens overflate, parallelle med Ekvator. Hvis Jordens form blir erstattet av en sfære eller en sfæroide, vil skjæringspunktet mellom denne formen og et vinkelrett plan i forhold til rotasjonsaksen angi breddegradssirklene.

Lengdegrader: Komponenter av det geografiske koordinatsystemet, tenkte halvsirkler på Jordens overflate, som går gjennom polene og er vinkelrette i forhold til Ekvator.

Viktige breddegrader: Den nordlige polarsirkelen, Krepsens vendekrets, Ekvator, Stenbukkens vendekrets, den sørlige polarsirkelen.

  • den nordlige halvkulen
  • den sørlige halvkulen
  • Nullmeridianen (0º)
  • den vestre halvkulen
  • den østre halvkulen
  • 23,5º
  • 66,5º
  • Nordpolen
  • Den nordlige polarsirkelen
  • Krepsens vendekrets
  • Ekvator
  • Stenbukkens vendekrets
  • Den sørlige polarsirkelen
  • Sydpolen

  • den nordlige halvkulen
  • den sørlige halvkulen
  • Nullmeridianen (0º)
  • den vestre halvkulen
  • den østre halvkulen
  • Den Internasjonale Datolinjen (180°)

  • 10º
  • 20º
  • 30º
  • 40º
  • 50º
  • 60º
  • 70º
  • 80º
  • 90º
  • Nordpolen
  • Den nordlige polarsirkelen
  • Krepsens vendekrets
  • Ekvator
  • Stenbukkens vendekrets
  • Den sørlige polarsirkelen
  • Sydpolen

  • den nordlige halvkulen
  • den sørlige halvkulen
  • Nullmeridianen (0º)
  • den vestre halvkulen
  • den østre halvkulen
  • Den Internasjonale Datolinjen (180°)
  • 10º
  • 20º
  • 30º
  • 40º
  • 50º
  • 60º
  • 70º
  • 80º
  • 90º
  • 100º
  • 110º
  • 120º
  • 130º
  • 140º
  • 150º
  • 160º
  • 170º
  • 180º

  • Den Internasjonale Datolinjen (180°)
  • 10º
  • 20º
  • 30º
  • 40º
  • 50º
  • 60º
  • 70º
  • 80º
  • 90º
  • 100º
  • 110º
  • 120º
  • 130º
  • 140º
  • 150º
  • 160º
  • 170º
  • 180º
  • 23,5º
  • 66,5º

  • Den nordlige polarsirkelen (66.5º N)
  • Krepsens vendekrets (23.5º N)
  • Stenbukkens vendekrets (23,5º S)
  • Den sørlige polarsirkelen ( 66.5º S)
  • 23,5º
  • 66,5º

  • Ekvators diameter: 12,756.3 km
  • Ekvators omkrets: ca. 40,076 km
  • 10º
  • 20º
  • 30º
  • 40º
  • 50º
  • 60º
  • 70º
  • 80º
  • 90º
  • 100º
  • 110º
  • 120º
  • 130º
  • 140º
  • 150º
  • 160º
  • 170º
  • 180º

Animasjon

  • den nordlige halvkulen
  • den sørlige halvkulen
  • Nullmeridianen (0º)
  • den vestre halvkulen
  • den østre halvkulen
  • Den nordlige polarsirkelen (66.5º N)
  • Krepsens vendekrets (23.5º N)
  • Stenbukkens vendekrets (23,5º S)
  • Den sørlige polarsirkelen ( 66.5º S)
  • Ekvators diameter: 12,756.3 km
  • Ekvators omkrets: ca. 40,076 km
  • Den Internasjonale Datolinjen (180°)
  • 10º
  • 20º
  • 30º
  • 40º
  • 50º
  • 60º
  • 70º
  • 80º
  • 90º
  • 100º
  • 110º
  • 120º
  • 130º
  • 140º
  • 150º
  • 160º
  • 170º
  • 180º
  • 23,5º
  • 66,5º
  • Nordpolen
  • Den nordlige polarsirkelen
  • Krepsens vendekrets
  • Ekvator
  • Stenbukkens vendekrets
  • Den sørlige polarsirkelen
  • Sydpolen

Forteller

Den enkleste måten å spesifisere et sted på Jorden på, er å angi dets koordinater. Det geografiske koordinatsystemet består av breddegrader og lengdegrader.

En breddegrad er en sirkel som er parallell med Ekvator, som har et plan som er vinkelrett med rotasjonsaksen. For å bestemme verdien på en breddegrad, må vi forbinde et av dens punkter med Jordens midtpunkt og måle vinkelen som denne linjen danner med Ekvatorplanet. Når det gjelder for eksempel Krepsens vendekrets, er vinkelen 23°.

Breddegrad null kalles Ekvator. Den deler Jorden inn i den nordlige og den sørlige halvkulen. Borte fra Ekvator øker breddegradene til 90° ved polene. Når vi angir breddegradkoordinatene til et punkt må vi spesifisere om gradens verdi refererer til lengdegrader i nord eller sør.

Viktige breddegrader er den nordlige og sørlige polarsirkelen, som ligger på breddegrad 66.5°. Krepsens vendekrets ligger 23.5° nord for Ekvator. Stenbukkens vendekrets ligger 23.5° sør for Ekvator. De viktigste breddegradene markerer grensen mellom klimasonene.

En lengdegrad er en kurve som forbinder Nord- og Sydpolen med kortest mulig avstand. Lengdegradenes plan sammenfaller med Jordens rotasjonsakse. Lengdegrad null kalles for Nullmeridianen. Borte fra denne, øker lengdegradene på begge halvkuler opp til 180°. Nullmeridianen passerer gjennom Greenwich, som ligger i utkanten av London.

For å få lengdegradkoordinatene til et vilkårlig valgt punkt, må vi lokalisere krysningspunktet mellom nullmeridianen og Ekvator. Så må vi se hvor lengdegradslinjen som vårt utvalgte punkt tilhører krysser Ekvator. Deretter må vi koble sammen de to punktene med Jordens midtpunkt og måle vinkelen som de to segmentene danner.

På motsatt side av nullmeridianen, ved lengdegrad 180°, ligger den Internasjonale Datolinjen. Når vi angir lengdegradkoordinatene til et punkt må vi spesifisere om gradens verdi refererer til lengdegrader i øst eller vest.

Relaterte elementer

Jorden

Jorden er en steinplanet med en fast jordskorpe og en atmosfære som inneholder oksygen.

Tidssoner

Jorden er delt inn i 24 tidssoner. Standardtid er tiden som brukes i tidssoner.

Endring av årstider (grunnleggende)

På grunn av jordens skrå akse endres vinkelen av sollys kontinuerlig gjennom året.

Endring av årstider (middels)

På grunn av jordens tippede akse er vinkelen av solens stråler ved bestemte breddegrader kontinuerlig endring i løpet av året.

Høydesoner

I fjellområder varierer klima, jordegenskaper, flora og fauna, i forhold til høyde.

Klimasoner

Jorden er inndelt i geografiske soner og klimasoner, noe som også resulterer i vegetasjonssoner.

Satellittnavigasjon, GPS

Det globale posisjoneringssystemet (GPS) består av 24 satellitter, men bare 4 må være synlige for posisjonering.

Solens bane over de store breddesirklene

Solens tilsynelatende bevegelse forårsakes av Jordens rotasjon rundt sin egen akse.

Styreformer og offisielle språk

Denne animasjonen viser styreformene og de offisielle språkene i verdens land.

Terminologi innen fysisk geografi

Denne animasjonen demonstrerer de viktigste terrengkjennetegn, overflatevann og deres relevante symboler.

Geografiske oppdagelser (15.-17. århundre)

Legendariske geografiske oppdagelser ved begynnelsen av den moderne tid tegnet ikke bare nye kart, men hadde også en mangfoldig påvirkning.

Jordens struktur (grunnleggende)

Jorden består av flere sfæriske lag.

Jordens struktur (middels)

Jorden består av flere sfæriske lag.

Det geografiske koordinatsystemet (grunnleggende)

Ved hjelp av det geografiske koordinatsystemets sirkler kan vi angi den eksakte plasseringen for hvert sted på Jorden.

Added to your cart.