Datalagringens utvikling

Datalagringens utvikling

Kapasiteten til datalagringsenheter har økt i en utrolig fart gjennom de siste tiårene.

Teknologi

Nøkkelord

datalagring, datalagringsenhet, data, stemplingskort, magnetisk teip, diskett, optisk disk, minnepenn, SD kort, HDD, SSD, Hollerith kort, CD, DVD, minnekort, IT-senter, Sky tjeneste, byte, megabyte, kilobyte, terabyte, kapasitet, lagringskapasitet, Blu-ray, informasjon, Informasjonsbehandling, laser, teknologi, informasjonsteknologi, datavitenskap

Relaterte elementer

Scener

Datalagrings- enheter

Utvikling

  • nettskyen

Animasjon

  • hullkort
  • magnetbånd
  • disketter
  • optiske plater
  • USB-minne
  • SD-kort
  • HDD
  • SSD
  • Hullkort
  • (1890-1960)
  • 18,7 cm x 8,3 cm
  • 45 kolonner, 12 rader
  • 80 byte (B)
  • (1952-1970)
  • 10 megabyte (MB)
  • (1970-1990)
  • 625 kilobyte (kB)
  • 1,44 megabyte (MB)
  • 1,2 megabyte (MB)
  • (1981 - idag)
  • 650 megabyte (MB)
  • 4,7 gigabyte (GB)
  • 25 gigabyte (GB)
  • (2000 - idag)
  • 1 - 256 gigabyte (GB)
  • (1994 - idag)
  • 1 - 64 gigabyte (GB)

Forteller

Strengt tatt hadde historien med datalagring begynt allerede i forhistorisk tid med hulemalerier, og fortsatte gjennom antikken med leirtavler og papyrusruller. Gjennom århundrene har imidlertid mengden av informasjon som kan lagres blitt multiplisert, og stadig nye metoder og lagringsmedier har dukket opp.

I moderne forstand begynte historien med datalagring med fremveksten av hullkortene. Historien med kortene begynte med den amerikanske folketellingen i 1890. De 0,17 mm tykke hullkortene som ble utviklet av Herman Hollerith ble standardisert i 1928.


De første kortene inneholdt 45 kolonner og 12 rader, senere besto kortene av 80 kolonner og 12 rader. Hullene ble plassert på forutbestemte steder i hver kolonne, og kun ett tegn ble kodet per kolonne i hver rad.

På 1960-tallet dukket magnetisk datalagring opp og begynte å erstatte hullkort og hullremser. Den første populære formen for magnetisk datalagring var magnetbåndet, som man på en trygg måte kunne lagre store mengder data på. Den eneste ulempen med denne typen var "sekvensiell tilgang". Magnetbånd brukes fortsatt til langtidslagring i dataarkiver.

Det neste trinnet i utviklingen av magnetisk datalagring var magnetiske plater eller disketter. Deres største fordel var random access, noe som resulterte i mye raskere tilgang til data som var lagret på diskene.

Dataene var lagret i konsentriske spor inndelt i sektorer, hvorav den ene ble reservert for filsystemet File Allocation Table, ofte forkortet til FAT. Disketter ble produsert med forskjellige størrelser og kapasiteter.

De første optiske lagringsplatene dukket opp på 1980-tallet, og senere erstattet de magnetiske disker. Data blir lagret på et optisk lesbart lagringsmedium, ved hjelp av platens lysreflekterende egenskaper. Disse platene blir skrevet og lest av laserstråler.

Den første typen optiske plater som tok i bruk røde laserstråler var CD-platen. Senere kom DVD-plater med mye større kapasitet, som også benyttet røde laserstråler. Den mest avanserte formen for optiske lagringsenheter vi har i dag er Blu-ray-plater, som bruker blå lasere og har en kapasitet på 25 GB.

De mest populære datalagringsenhetene i dag er USB-pinner. Disse produseres i forskjellige former. De består av en chip med flash-minne og et USB-grensesnitt omsluttet av et lite deksel. De er raske, er enkle å bruke og har stor kapasitet. Disketter har blitt fullstendig erstattet av USB-minne.

Etterhvert som prisene på integrerte kretser falt begynte digitalkameraer, videokameraer og mobiltelefoner å bli utbredt. Disse enhetene bruker minnekort for lagring av data. Disse små kortene blir også produsert med forskjellige størrelser og lagringskapasitet.

I løpet av de siste 100 årene har datalagring for datamaskiner utviklet seg en god del, spesielt når det gjelder lagringskapasitet. Tempoet i utviklingen er i stadig økning, og i fremtiden vil vi sikkert ha enda mindre enheter med mulighet til å lagre enda mer data.

Relaterte elementer

Harddisk

Harddisken, eller platelageret, i en datamaskin brukes for magnetisk datalagring.

Hvordan fungerer det? - Optiske diskstasjoner

Denne animasjonen viser de optiske enhetenes struktur og funksjon.

Bærbar datamaskin, periferienheter

En rekke periferienheter kan bli brukt med bærbare datamaskiner.

Stasjonær datamaskin

Denne animasjonen viser strukturen og de viktigste enhetene på stasjonære datamaskiner.

Hvordan fungerer det? - Datanettverk

Internett lar oss sende data raskt over store avstander.

Hvordan fungerer det? - Mobiltelefon

Denne animasjonen demonstrerer hvordan mobiltelefoner fungerer.

Kretskort

Denne animasjonen demonstrerer strukturen av små, masseproduserte kretskort.

Added to your cart.