Dannelsen av jorden og månen

Dannelsen av jorden og månen

Denne animasjonen viser hvordan jorden og månen ble dannet.

Geografi

Nøkkelord

Jord, Måne, dannelsen av jorden, dannelsen av månen, Solsystemet, gammel jord, Theia, planet, protoplanet, steinplanet, Jordlignende planet, Earth kloden, astronomi, astrofysikk, geografi, fysikk, fysisk

Relaterte tillegg

Scener

Dannelsen av proto-jorden

Jordens dannelse henger sammen med dannelsen av solsystemet. Gassene som dannet solsystemet begynte gradvis å krympe. Økt mengde materie samlet seg i midten mens temperaturen stadig steg. Solen ble dannet fra denne kondenserte molekylskyen av støv. På grunn av rask rotasjon, ble resten av skyen spredt og flatet ut til en omdreiende protoplanetarisk disk rundt solen. Støvet i den protoplanetariske disken hang seg sammen elektrostatisk og dannet en planetesimal. Når de ble kilometerlange i størrelse, begynte de å kollapse under sin egen tyngdekraft, og dannet protoplaneter som var noen tusen kilometer i diameter. Slik ble jorden dannet for 4,6 milliarder år siden.

Omtrent 170 millioner år etter at jorden ble dannet, krasjet en ung planet kjent som Theia inn i jordens fortsatt myke skorpe. Theia ble tilintetgjort i sammenstøtet og dens materie smeltet sammen med jordens. Jordens masse økte dermed og nådde nåtidens masse. Sammenstøtet skapte en stor ring av rester rundt jorden.

Etter oppløsningen av ringen ble månen et varmt, glødende himmellegeme som gikk i bane 25 000 kilometer over jordens overflate. Under denne perioden hadde månen fortsatt vulkaner, lavastrømmer og sitt eget magnetfelt.

Tidevannsfenomenet som har oppstått mellom jorden og månen førte til flere endringer. Først og fremst ble månen låst til jorden med tidevannet, det vil si at den bruker liker lang tid på å rotere rundt sin egen akse som den bruker på å gå rundt jorden. I tillegg gikk månen gradvis bort fra jorden, ble nedkjølt og ble geologisk inaktiv.

I dag er den gjennomsnittlige avstanden mellom jorden og månen 384 000 kilometer. Selv i dag beveger den seg vekk fra jorden (3,8 cm årlig). Som et resultat tar det månen lengre og lengre tid å gå rundt jorden, men på grunn av tidevannslåsen øker også tiden den bruker på å rotere rundt sin egen akse. Tidevannsfenomenet påvirker også jorden; jordens roteringstid reduseres, noe som betyr at dagene på jorda sakte men sikkert blir lengre.

Definisjoner:

Planet: et astronomisk objekt som går i bane rundt en stjerne (f.eks. solen) som ikke er massiv nok til å forårsake termonukleær fusjon (derfor lyser den ikke), men massiv nok til å få en rund form på grunn av sin egen tyngdekraft.

Stjerne: en lysende sfære av plasma, som skinner på grunn av de mange kjernefysiske reaksjonene som finner sted inne i kjernen.

Solsystem: solen dominerer solsystemet med tanke på tyngdekraft. Systemet er en sfære med en radius på omtrent 2 lysår. Flere små objekter går i bane rundt sentrum, altså solen.

Det Store Sammenstøtet

Jordens dannelse henger sammen med dannelsen av solsystemet. Gassene som dannet solsystemet begynte gradvis å krympe. Økt mengde materie samlet seg i midten mens temperaturen stadig steg. Solen ble dannet fra denne kondenserte molekylskyen av støv. På grunn av rask rotasjon, ble resten av skyen spredt og flatet ut til en omdreiende protoplanetarisk disk rundt solen. Støvet i den protoplanetariske disken hang seg sammen elektrostatisk og dannet en planetesimal. Når de ble kilometerlange i størrelse, begynte de å kollapse under sin egen tyngdekraft, og dannet protoplaneter som var noen tusen kilometer i diameter. Slik ble jorden dannet for 4,6 milliarder år siden.

Omtrent 170 millioner år etter at jorden ble dannet, krasjet en ung planet kjent som Theia inn i jordens fortsatt myke skorpe. Theia ble tilintetgjort i sammenstøtet og dens materie smeltet sammen med jordens. Jordens masse økte dermed og nådde nåtidens masse. Sammenstøtet skapte en stor ring av rester rundt jorden.

Etter oppløsningen av ringen ble månen et varmt, glødende himmellegeme som gikk i bane 25 000 kilometer over jordens overflate. Under denne perioden hadde månen fortsatt vulkaner, lavastrømmer og sitt eget magnetfelt.

Tidevannsfenomenet som har oppstått mellom jorden og månen førte til flere endringer. Først og fremst ble månen låst til jorden med tidevannet, det vil si at den bruker liker lang tid på å rotere rundt sin egen akse som den bruker på å gå rundt jorden. I tillegg gikk månen gradvis bort fra jorden, ble nedkjølt og ble geologisk inaktiv.

I dag er den gjennomsnittlige avstanden mellom jorden og månen 384 000 kilometer. Selv i dag beveger den seg vekk fra jorden (3,8 cm årlig). Som et resultat tar det månen lengre og lengre tid å gå rundt jorden, men på grunn av tidevannslåsen øker også tiden den bruker på å rotere rundt sin egen akse. Tidevannsfenomenet påvirker også jorden; jordens roteringstid reduseres, noe som betyr at dagene på jorda sakte men sikkert blir lengre.

Definisjoner:

Planet: et astronomisk objekt som går i bane rundt en stjerne (f.eks. solen) som ikke er massiv nok til å forårsake termonukleær fusjon (derfor lyser den ikke), men massiv nok til å få en rund form på grunn av sin egen tyngdekraft.

Stjerne: en lysende sfære av plasma, som skinner på grunn av de mange kjernefysiske reaksjonene som finner sted inne i kjernen.

Solsystem: solen dominerer solsystemet med tanke på tyngdekraft. Systemet er en sfære med en radius på omtrent 2 lysår. Flere små objekter går i bane rundt sentrum, altså solen.

Dannelsen av månen

Jordens dannelse henger sammen med dannelsen av solsystemet. Gassene som dannet solsystemet begynte gradvis å krympe. Økt mengde materie samlet seg i midten mens temperaturen stadig steg. Solen ble dannet fra denne kondenserte molekylskyen av støv. På grunn av rask rotasjon, ble resten av skyen spredt og flatet ut til en omdreiende protoplanetarisk disk rundt solen. Støvet i den protoplanetariske disken hang seg sammen elektrostatisk og dannet en planetesimal. Når de ble kilometerlange i størrelse, begynte de å kollapse under sin egen tyngdekraft, og dannet protoplaneter som var noen tusen kilometer i diameter. Slik ble jorden dannet for 4,6 milliarder år siden.

Omtrent 170 millioner år etter at jorden ble dannet, krasjet en ung planet kjent som Theia inn i jordens fortsatt myke skorpe. Theia ble tilintetgjort i sammenstøtet og dens materie smeltet sammen med jordens. Jordens masse økte dermed og nådde nåtidens masse. Sammenstøtet skapte en stor ring av rester rundt jorden.

Etter oppløsningen av ringen ble månen et varmt, glødende himmellegeme som gikk i bane 25 000 kilometer over jordens overflate. Under denne perioden hadde månen fortsatt vulkaner, lavastrømmer og sitt eget magnetfelt.

Tidevannsfenomenet som har oppstått mellom jorden og månen førte til flere endringer. Først og fremst ble månen låst til jorden med tidevannet, det vil si at den bruker liker lang tid på å rotere rundt sin egen akse som den bruker på å gå rundt jorden. I tillegg gikk månen gradvis bort fra jorden, ble nedkjølt og ble geologisk inaktiv.

I dag er den gjennomsnittlige avstanden mellom jorden og månen 384 000 kilometer. Selv i dag beveger den seg vekk fra jorden (3,8 cm årlig). Som et resultat tar det månen lengre og lengre tid å gå rundt jorden, men på grunn av tidevannslåsen øker også tiden den bruker på å rotere rundt sin egen akse. Tidevannsfenomenet påvirker også jorden; jordens roteringstid reduseres, noe som betyr at dagene på jorda sakte men sikkert blir lengre.

Definisjoner:

Planet: et astronomisk objekt som går i bane rundt en stjerne (f.eks. solen) som ikke er massiv nok til å forårsake termonukleær fusjon (derfor lyser den ikke), men massiv nok til å få en rund form på grunn av sin egen tyngdekraft.

Stjerne: en lysende sfære av plasma, som skinner på grunn av de mange kjernefysiske reaksjonene som finner sted inne i kjernen.

Solsystem: solen dominerer solsystemet med tanke på tyngdekraft. Systemet er en sfære med en radius på omtrent 2 lysår. Flere små objekter går i bane rundt sentrum, altså solen.

Nedkjøling

Jordens dannelse henger sammen med dannelsen av solsystemet. Gassene som dannet solsystemet begynte gradvis å krympe. Økt mengde materie samlet seg i midten mens temperaturen stadig steg. Solen ble dannet fra denne kondenserte molekylskyen av støv. På grunn av rask rotasjon, ble resten av skyen spredt og flatet ut til en omdreiende protoplanetarisk disk rundt solen. Støvet i den protoplanetariske disken hang seg sammen elektrostatisk og dannet en planetesimal. Når de ble kilometerlange i størrelse, begynte de å kollapse under sin egen tyngdekraft, og dannet protoplaneter som var noen tusen kilometer i diameter. Slik ble jorden dannet for 4,6 milliarder år siden.

Omtrent 170 millioner år etter at jorden ble dannet, krasjet en ung planet kjent som Theia inn i jordens fortsatt myke skorpe. Theia ble tilintetgjort i sammenstøtet og dens materie smeltet sammen med jordens. Jordens masse økte dermed og nådde nåtidens masse. Sammenstøtet skapte en stor ring av rester rundt jorden.

Etter oppløsningen av ringen ble månen et varmt, glødende himmellegeme som gikk i bane 25 000 kilometer over jordens overflate. Under denne perioden hadde månen fortsatt vulkaner, lavastrømmer og sitt eget magnetfelt.

Tidevannsfenomenet som har oppstått mellom jorden og månen førte til flere endringer. Først og fremst ble månen låst til jorden med tidevannet, det vil si at den bruker liker lang tid på å rotere rundt sin egen akse som den bruker på å gå rundt jorden. I tillegg gikk månen gradvis bort fra jorden, ble nedkjølt og ble geologisk inaktiv.

I dag er den gjennomsnittlige avstanden mellom jorden og månen 384 000 kilometer. Selv i dag beveger den seg vekk fra jorden (3,8 cm årlig). Som et resultat tar det månen lengre og lengre tid å gå rundt jorden, men på grunn av tidevannslåsen øker også tiden den bruker på å rotere rundt sin egen akse. Tidevannsfenomenet påvirker også jorden; jordens roteringstid reduseres, noe som betyr at dagene på jorda sakte men sikkert blir lengre.

Definisjoner:

Planet: et astronomisk objekt som går i bane rundt en stjerne (f.eks. solen) som ikke er massiv nok til å forårsake termonukleær fusjon (derfor lyser den ikke), men massiv nok til å få en rund form på grunn av sin egen tyngdekraft.

Stjerne: en lysende sfære av plasma, som skinner på grunn av de mange kjernefysiske reaksjonene som finner sted inne i kjernen.

Solsystem: solen dominerer solsystemet med tanke på tyngdekraft. Systemet er en sfære med en radius på omtrent 2 lysår. Flere små objekter går i bane rundt sentrum, altså solen.

Jorden og månen i dag

Jordens dannelse henger sammen med dannelsen av solsystemet. Gassene som dannet solsystemet begynte gradvis å krympe. Økt mengde materie samlet seg i midten mens temperaturen stadig steg. Solen ble dannet fra denne kondenserte molekylskyen av støv. På grunn av rask rotasjon, ble resten av skyen spredt og flatet ut til en omdreiende protoplanetarisk disk rundt solen. Støvet i den protoplanetariske disken hang seg sammen elektrostatisk og dannet en planetesimal. Når de ble kilometerlange i størrelse, begynte de å kollapse under sin egen tyngdekraft, og dannet protoplaneter som var noen tusen kilometer i diameter. Slik ble jorden dannet for 4,6 milliarder år siden.

Omtrent 170 millioner år etter at jorden ble dannet, krasjet en ung planet kjent som Theia inn i jordens fortsatt myke skorpe. Theia ble tilintetgjort i sammenstøtet og dens materie smeltet sammen med jordens. Jordens masse økte dermed og nådde nåtidens masse. Sammenstøtet skapte en stor ring av rester rundt jorden.

Etter oppløsningen av ringen ble månen et varmt, glødende himmellegeme som gikk i bane 25 000 kilometer over jordens overflate. Under denne perioden hadde månen fortsatt vulkaner, lavastrømmer og sitt eget magnetfelt.

Tidevannsfenomenet som har oppstått mellom jorden og månen førte til flere endringer. Først og fremst ble månen låst til jorden med tidevannet, det vil si at den bruker liker lang tid på å rotere rundt sin egen akse som den bruker på å gå rundt jorden. I tillegg gikk månen gradvis bort fra jorden, ble nedkjølt og ble geologisk inaktiv.

I dag er den gjennomsnittlige avstanden mellom jorden og månen 384 000 kilometer. Selv i dag beveger den seg vekk fra jorden (3,8 cm årlig). Som et resultat tar det månen lengre og lengre tid å gå rundt jorden, men på grunn av tidevannslåsen øker også tiden den bruker på å rotere rundt sin egen akse. Tidevannsfenomenet påvirker også jorden; jordens roteringstid reduseres, noe som betyr at dagene på jorda sakte men sikkert blir lengre.

Definisjoner:

Planet: et astronomisk objekt som går i bane rundt en stjerne (f.eks. solen) som ikke er massiv nok til å forårsake termonukleær fusjon (derfor lyser den ikke), men massiv nok til å få en rund form på grunn av sin egen tyngdekraft.

Stjerne: en lysende sfære av plasma, som skinner på grunn av de mange kjernefysiske reaksjonene som finner sted inne i kjernen.

Solsystem: solen dominerer solsystemet med tanke på tyngdekraft. Systemet er en sfære med en radius på omtrent 2 lysår. Flere små objekter går i bane rundt sentrum, altså solen.

Forteller

Jordens dannelse henger sammen med dannelsen av solsystemet. Gassene som dannet solsystemet begynte gradvis å krympe. Økt mengde materie samlet seg i midten mens temperaturen stadig steg. Solen ble dannet fra denne kondenserte molekylskyen av støv. På grunn av rask rotasjon, ble resten av skyen spredt og flatet ut til en omdreiende protoplanetarisk disk rundt solen. Støvet i den protoplanetariske disken hang seg sammen elektrostatisk og dannet en planetesimal. Når de ble kilometerlange i størrelse, begynte de å kollapse under sin egen tyngdekraft, og dannet protoplaneter som var noen tusen kilometer i diameter. Slik ble jorden dannet for 4,6 milliarder år siden.

Omtrent 170 millioner år etter at jorden ble dannet, krasjet en ung planet kjent som Theia inn i jordens fortsatt myke skorpe. Theia ble tilintetgjort i sammenstøtet og dens materie smeltet sammen med jordens. Jordens masse økte dermed og nådde nåtidens masse. Sammenstøtet skapte en stor ring av rester rundt jorden.

Etter oppløsningen av ringen ble månen et varmt, glødende himmellegeme som gikk i bane 25 000 kilometer over jordens overflate. Under denne perioden hadde månen fortsatt vulkaner, lavastrømmer og sitt eget magnetfelt.

Tidevannsfenomenet som har oppstått mellom jorden og månen førte til flere endringer. Først og fremst ble månen låst til jorden med tidevannet, det vil si at den bruker liker lang tid på å rotere rundt sin egen akse som den bruker på å gå rundt jorden. I tillegg gikk månen gradvis bort fra jorden, ble nedkjølt og ble geologisk inaktiv.

I dag er den gjennomsnittlige avstanden mellom jorden og månen 384 000 kilometer. Selv i dag beveger den seg vekk fra jorden (3,8 cm årlig). Som et resultat tar det månen lengre og lengre tid å gå rundt jorden, men på grunn av tidevannslåsen øker også tiden den bruker på å rotere rundt sin egen akse. Tidevannsfenomenet påvirker også jorden; jordens roteringstid reduseres, noe som betyr at dagene på jorda sakte men sikkert blir lengre.

Relaterte tillegg

Det geografiske koordinatsystemet

Ved hjelp av det geografiske koordinatsystemet kan vi angi den eksakte plasseringen for...

Politiske og økonomiske unioner

Flere politiske og økonomiske unioner har blitt dannet mellom land gjennom de siste tiårene.

Administrative divisjoner i Kina

En presentasjon av de adminstrative enhetene i Kina.

Kontinenter og hav

Tørt land på Jordens overflate er delt inn i kontinenter som deles av hav.

Merkur

Merkur er den innerste og minste planeten i Solsystemet.

Dawn-oppdraget

Ved å studere Ceres og Vesta kan vi lære mer om solsystemets tidlige historie og hvordan...

Planetene i bakgården vår

Leksjonen viser størrelsen på planetene i solsystemet og de store avstandene mellom dem.

Jorden

Jorden er en steinplanet med en fast jordskorpe og en atmosfære som inneholder oksygen.

Added to your cart.